Den norske journalistikkens bunnløse fall& Debunker-kobbelet rundt foreningen SKEPSIS aktiveres.

Den norske journalistikkens bunnløse fall. Ertresvåg mener at det var på 1970-tallet at den norske journalistikkens kvalitative forfall begynte, og at dette var knyttet til diverse kampanjer som prøvde å løsrive pressen fra de politiske partiene. Den norske journalistikkens kvalitative fall er et fall fra samfunnsansvar med fokus på vesentligheter til en orgie i anti-intellektualisme, konsumerisme, trivialiteter, irrelevans, sludder og sladder. Journalistene har blitt dumme og naive tjenere for Establishment-direktiver som de ikke en gang stiller spørsmål ved. Det aller siste norske journalister ønsker å diskutere, er deres eget forfall. Dette forfall er deres sterkeste tabu-emne.

Debunker-kobbelet rundt foreningen SKEPSIS aktiveres. Et av de siste kapitlene i SOV, mitt lille Norge er viet media-verdenens sensurerende reaksjoner på hans forrige bok, Makten bak makten. Hele debunker-kobbelet rundt foreningen SKEPSIS ble sluppet løs og aktivert. Mandatet til SKEPSIS er å forsvare det politiske og det vitenskapelige Establishment mot alle former for konspirasjonsanklager, samt å forsvare scientisme. Deres enkle standardrespons er å hevde at det egentlig ikke finnes (store) konspirasjoner i denne verden, påstander om denslags er kun et resultat av paranoia. Frontpersonene i SKEPSIS prøver å fremstille seg som eksperter på de ”sosiologiske” og ”psykoanalytiske” aspekter ved denne ”paranoia”, en ”ekspertise” de så uttrykker gjennom hundrevis av avisinnlegg og artikler, samt et par bøker.

Erik Tunstad

stiftet den norske Skepsis, som er tilknyttet det internasjonale CSICOP-nettverket som CIA-sponsede Carl Sagan (1934-1996) var medstifter av. Tunstad arbeider som fagredaktør i forskning.no, og er programleder av Verdt å vite (NRK P2). Tunstads faglige nivå kan bl.a. studeres i det pubertale 911-innlegget ”Ekstreme synspunkter, ja”, hvor han hevder at det ikke ”finnes saklig grunn til å trekke den såkalte offisielle versjonen i tvil”. Innlegget ligger fortsatt på web-basen til forskning.no. Styret i forskning.no nekter å kommentere saken. Skepsis fungerer i praksis som et NWO-organ, sponset eller ikke.

Det synes som om de norske Establishment-styrte media, inkludert den ”venstreradikale” avisen Klassekampen, har inngått et uformelt samarbeid med Skepsis. Når ubehagelige konspirasjonsanklager kommer frem i søkelyset, som er litt for store til at de enkelte media-institusjoner selv føler seg kompetent til å avvise dem, ringer de opp ansvarlig redaktør for Skepsis, Asbjørn Dyrendal

, og betaler ham antagelig et par 50-lapper for at han skal komme med litt generell eller spesifikk debunk. Ertresvåg harselerer over den primitive sensuren og debunk som ble prøvd iverksatt mot ham, bl.a. gjennom NRK, Morgenbladet, Klassekampen og Erik Tunstads forskning.no. Ertresvåg skriver:

”Angrepene [på boken] ble i seg selv et slags speilbilde på litt av den virkelighet boken prøvde å beskrive. Counterproductive er amerikanernes ord for slik mislykket innsats.”

En av dem som prøvde seg med billig debunk, var Skepsis-vennen

Øystein Sørensen, som siden 1996 har vært professor i moderne historie ved Historisk Institutt, UiO. I august 2007 fikk han utgitt boken Den store sammen­svergelsen. Historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger. Bokens uttalte hovedemne er den konspirasjons­litteratur som har basert seg på den tro at Adam Weishaupts bayerske Illuminati-orden (1776 – 1785) ikke gikk i oppløsning ca. 1785, men bare gikk under jorden for så å dukke opp i nye former, og i dag skal være mektigere enn noensinne. Personlig støtter jeg Sørensen på akkurat dette punktet, bl.a. med referanse til kapittel 3 (online) i boken til Vernon Stauffer (1875-1925), The Bavarian Illuminati in America (1918). Ertresvågs forsøk på å la New World Order-konspirasjonen utgå fra Illuminati-ordenen, fremfor å la det ha Rothschild-dynastiet som sin rot og fortsatte kjerne, overbeviser ikke meg, men vi går ikke videre på det her. Poenget er at Sørensen også prøver å avvise selve New World Order-konspirasjonen, hvilket er Ertresvågs hovedanliggende med Makten bak makten, uten å ha lest eller kjenne til den mest grunnleggende NWO-litteraturen. Sørensens uvitenhet på dette emnet har jeg dokumen­tert i min anmeldelse av hans bok (her).

kilde Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre

Vist 114 ganger. Følges av 1 person.
Annonse