PSYKIATRIENS HOUSEPARTY

Forord & Innledning

Denne boken er et resultat av årelange studier innen fagene psykologi, filosofi, psykiatri og sosiologi og av dramatiske møter gjennom årene med familiemedlemmer og andre som har vært misbrukere av legale rusgifter som alkohol og reseptfrie legemidler så vel som av reseptbelagte legemidler, psykofarmaka og illegale rusgifter. Mange er døde. Den er et resultat av en uro for et samfunn som har en allment akseptert rusmiddelkultur som, kanskje uten å være seg det bevisst, bidrar til å legitimere den illegale rusgiftkulturen så vel som den utbredte og økende bruken av psykofarmaka. Konsekvensene av kombinasjonsmisbruk er spesielt foruroligende. Ikke minst fordi dette kan få ethvert ansvar til å smuldre opp.

Psykiatriske pasienter kan selv bli holdt ansvarlig for skadevirkningene av psykofamaka og av et kombinasjons(mis)bruk. Jeg retter herved en advarsel – til ALLE. Fortellingene i boken bygger på samtaler og bidrag. De er autentiske og sanne, ikke oppdiktede. De er typiske eksempler fra en dyster og sann hverdagsvirkelighet. Altfor mange vil kunne kjenne seg igjen. PSYKIATRIENS HOUSEPARTY er en kritikk av psykiatriens vitenskapelige status generelt og av dens helseødeleggende farmakologiske behandlingsstrategi spesielt.

Informasjonsheftene til Statens helsetilsyn om psykiske lidelser, Stemningslidelser, Angstlidelser og Schizofreni, anbefales som bakgrunns- og tilleggslitteratur. Her får vi innblikk i psykiatriens selvforståelse som fagfelt når det gjelder tenkemåte, menneskesyn, diagnostikk, etikk, farmakologisk behandlingsstrategi osv. Jeg takker psykologene Ellen Kolsrud Finnøy og Reidun Ueland for nyttige samtaler. Jeg takker bidragsyterne.

Etter at 1. utgaven gikk i trykken kom meldinger om at det har vært (minst) 18 dødsfall i Norge relatert til bruken av antidepressiver, at (minst) 10 000 brukere har fått alvorlige bivirkninger og at det i år 2002 var 40 selvmord i psykiatrien i Norge. Det betyr at 8-10 prosent av alle selvmord i Norge skjer i forbindelse med

psykiatrisk behandling. Det ble sagt i forbindelse med disse meldingene at “mørketallene er store”. Tallmaterialet er fremskaffet ved at jeg har tipset media/journalister om slike forhold. I forbindelse med mitt arbeid med denne boken har jeg korrespondert med “ansvarlige offentlige helsemyndigheter”. Alle nekter for at det finnes tilgjengelig “god” statistikk når det gjelder konsekvensene av psykiatriens farmakologiske behandlingsmetoder.

Ó Sosiolog Vally Vegge Oslo 11.09.2003/17.05.2004/31.01.2005

Tilegnes alle psykofarmakaofre
Til minne om min far som drakk to-tre flasker brennevin hver dag de siste fire-fem årene han levde, som gjemte brennevinsflasker bak toalettskålen, under sofaputene, under madrassen, i dokumentvesken og i paraplystativet i entréen og som døde 64 år gammel. Til minne om min bror som kombinerte medikamenter med alkohol, som fikk nyresvikt, som gjennomgikk en nyrestransplantasjon på Rikshospitalet, som døde bare 39 år gammel og som etterlot seg en sønn på 2 år. Til minne om min mor som levde i et helvete i 30 år og som døde 84 år gammel. Tilegnes alle som har ført en forgjeves kamp mot psykiatriens medikamentelle barbari og som har mistet sine kjære i selvmord eller i en altfor tidlig død og alle som kommer til å miste sine kjære i selvmord og i en altfor tidlig død i tiden og årene fremover.

NRK-tekst 10.08.2004:
Hvert år begår 50 psykiatriske pasienter selvmord på institusjon i Norge,

og selvmordsrisikoen er enda større rett etter at de er utskrevet. Risikoen for selvmord er hundre ganger så høy rett etter utskriving. Det sier psykolog Fredrik Walby ved seksjon for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo. Han viser til at mange vender tilbake til problematiske miljøer og ensomhet, og til at mange ikke tar medisiner.

TV2 TEXT 11.08. 2004:
50 pasienter begår selvmord

Hvert år begår 50 psykiatriske pasienter selvmord på psykiatriske institusjoner i Norge, skriver Dagsavisen. Likevel er selvmordsrisikoen høyest rett etter at pasienten blir utskrevet fra behandling. (…) Årlig skjer det ca. 100 selvmord i Oslo, en firedel av disse er psykiatriske pasienter. (NTB)

BEDRAGERI & BARBARI
….., jo mer alvorlig sykdom legemidler skal virke mot, desto større bivirkninger aksepteres (Sosial- og helsedirektoratet i brev til forfatteren)

Velkommen til PSYKIATRIENS HOUSEPARTY!

Er du en av de 1 300 000 nordmenn, barn, ungdom eller voksen, som psykiatrien antar har en behandlingstrengende psykisk lidelse, eller er du pårørende til noen som får psykiatrisk behandling eller er du bare interessert i psykiatriens behandlingsmetoder, er du herved invitert til Psykiatriens Houseparty. Dansen vil foregå til langt på natt. Du vil få anledning til å prøvesmake psykiatriens allehånde psykofarmakabrygg. Våre moderne, kriteriebaserte diagnostikere vil være tilstede og observere deg og gjøre sine notater. Før natten er omme vil vi fortelle deg hvilken alvorlig psykisk komorbiditetslidelse du har. Vi vil lage et skreddersydd behandlingsopplegg for deg. Fordi du fortjener det! Å ha en psykisk lidelse er ingenting å skamme seg over. Velkommen skal du være! Dørene lukkes! Og åpnes igjen hvis VI vil!

Hva er psykiatri

Psykiatri betyr å hele/lege psyken. Psykiatri er en medisinsk vitenskap og behandlingsprofesjon som har menneskets psyke (sinn, bevissthet, følelser, affekter, affektiv atferd, tanker osv.) som behandlingsobjekt og som for dette formål opererer med et sett med hypoteser (antakelser) om menneskets psykiske, mentale og emosjonelle fungering. Disse hypotesene utgjør psykiatriens teoretiske byggverk og behandlingsstrategiske begrepsverden. Jeg vurderer i denne boken psykiatriens hypoteser og begreper og dens vitenskapelige status som helse- og behandlingssektor.

I Statens helsetilsyns informasjonshefter om psykiske lidelser, Stemningslidelser, Angstlidelser og Schizofreni, antar psykiatrien at minst 30 prosent av befolkningen i Norge har en behandlingstrengende psykisk lidelse. 0,5-1 prosent “har” schizofreni, rundt 5 prosent “har” stemningslidelser og 25 prosent “har” angstlidelser. Det er derfor viktigere enn noen gang å se nærmere på psykiatriens vitenskapelige status generelt og psykofarmakabehandlingen spesielt. Med psykiatrien mener jeg her den lege- og psykiaterstand som gjennom den norske statens offisielle helsepolitikk, Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet gir anbefalinger om behandlingsopplegg for (diagnostiserte) psykiske lidelser og som herved gir uttrykk for et menneske- og samfunnssyn, for et syn på psykiske lidelser, for en behandlingsfilosofi og legeetikk det må stilles store spørsmål ved.

Alarmerende nyhetsmeldinger i 2003 om avhengighet, kroniske helseskader og selvmordsfare forbundet med bruken av de mest brukte antidepressivene (“lykkepillene”) i Norge, Cipramil, Zoloft og Seroxat, og en rekke godt kjente, alvorlige og kroniske helseskader (hjerneskader m.m.) ved bruk av antipsykotiske midler som Zyprexa, Leponex, Risperdal, Trilafon, Zeldox, Fluanxol, Nozinan, Solian, Truxal, Largactil m.fl. gjør en slik gjennomgang preserende.

Viktige nyhetsmeldinger – følg med!

SVT Text 18.06.2003:
Det svenske legemiddelverket hurtigutreder de såkalte lykkepillenes virkning på ungdom fordi man i Storbritannia nå har forbudt alt salg av pillen til personer under 18 år. Britiske studier viser at selvmordsfrekvensen er dobbelt så høy blant ungdommer som behandles med antidepressiv medisin med paroxetin (lykkepiller) sammenlignet med de som fikk sukkerpiller. Legemiddelverket skal nå begynne å detaljstudere studiene, skriver SvD (mine uth.).

SVT1 Document medicin 20.07.2003:
Bruk av Seroxat (i USA Paxil) kan gi selvmordstanker, føre til selvmord og drap, føre til mentalt kaos, gi elektriske “sjokk”, svimmelhet, mareritt, hallusinasjoner osv. Abstinenssymptomene er verre enn sykdommen. Undersøkelser har vist at så mye som en fjerdedel av pasientene får sinnsforvirring og tanker og impulser de aldri har hatt før (David Healy, sjefspsykolog ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Wales). Forsøk med “friske” personer (leger, psykiatere, helsepersonell osv.) har vist at hele 85 prosent fikk selvmordstanker og opplevde psykisk forvirring. Hemmeligheten om Seroxat var innelåst i 15 år inntil rettssaken mot legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline i Wyoming i USA i 1998 i den såkalte Tobin-saken. Donald Shell skjøt sin kone, sin datter og datterdatter og deretter seg selv etter bare å ha tatt to doser med Paxil. Legemiddelfirmaet ble dømt til å betale 6 millioner dollar (ca. 40 millioner kroner) i erstatning til familien, men hevdet i rettssaken hele tiden at det ikke kunne påvises noen direkte årsakssammenheng mellom bruken av legemiddelet og atferden til Shell. GlaxoSmithKline har en årlig fortjeneste på rundt 25 milliarder kroner på Seroxat/Paxil. 5 millioner brukte Seroxat/Paxil i 2001. Psykofarmaka påvirker nerveimpulser i hele kroppen (allmennlege Göran Lundberg).

SVT Text 09.09.2003:
Selvmord økte tross antidepressiver.

I 2001 tok 1546 mennesker livet av seg, en økning med 166 personer fra året før. Danuta Wasserman, professor ved Nationelt centrum for suicidforskning, er redd den nedadgående tendensen dermed er brutt. De siste års nedgang anses for en stor del å bero på de antidepressive legemidlene. De forbedrer funksjonen i hjernen, men om den psykososiale situasjonen er uendret hjelper de ikke i lengden, sier Wasserman. Vi er redd for at det er langtidseffektene av stress og utbrenthet som gir seg tilkjenne, sier hun.
Psykofarmaka “forbedrer” ikke funksjonen i hjernen. Tvert i mot! All psykofarmakabruk øker dessuten selvmordsfaren. Min spådom er at mange av disse medikamentene vil bli forbudt.

SVT Text 02.08.2003:
Deprimerte unge bør heller få terapi.

Unge som lider av depresjon bør behandles med psykoterapi heller enn medisinering. Det viser en studie fra Statens beredning för medicinsk utvärdering, skriver Dagens Nyheter. Mengden antidepressive midler som skrives ut har blitt fordoblet de siste fire årene. Dette til tross for at midlene ikke er godkjent i behandlingen av depresjon hos ungdommer, skriver DN. Sten Thalander som står bak rapporten er urolig for hvordan unges hjerner påvirkes av legemidlene. Han sier at det finnes betydelig bedre forskningsstøtte for terapi enn for medisinering (min uth.)

SVT Text 26.11.2003:
Fallulykker.

Eldre som får antidepressive medisiner løper dobbelt så stor risiko som andre for å rammes av fallulykker. Det viser forskning ved Umeå universitet. I prosjektet ble 223 personer over 85 år studert.

SVT Text 03.12.2003:
Psykofarmaka kan føre til fedme.

Hver tredje person med psykose eller manisk depressiv lidelse har fått alvorlig fedme som følge av

medisineringen. Hver tiende har fått diabetes, skriver SVT:s Nordnytt. Resultatet kommer fra en studie i Umeå som omfatter drøyt 500 pasienter. I en kontrollgruppe som også ble fulgt av forskerne hadde hver tiende fedme og hver hundrede diabetes. Forskerne mener at de nye medisinene er forklaringen på økningen. De vil nå at flere medisiner påføres advarsler om vektøkning og diabetes.

NRK-tekst 08.12.2003:
En av toppene i legemiddelgiganten GlaxoSmithKline vedgår at under halvparten av alle som bruker dyre medisiner blir bedre av medisinbruken. Allen Roses er nestsjef i det multinasjonale selskapet, og han sier at dette har vært en kjent sak i legemiddelindustrien i lang tid. De fleste medisiner virker bare for mellom 30 og 50 prosent av pasientene, sa Roses ifølge avisen The Independent.

Dette skjer samtidig med at offentlige utgifter til medisiner er økende.PSYKIATRIENS HOUSEPARTY (ISBN 82-996800-4-2, 2. utg. 2004) er den eneste debattboken på norsk som er oppdatert på internasjonal psykiatrikritikk og som i klare ordelag tar avstand fra psykiatriens helsenedbrytende behandlingsmetoder. Kun noen få bøker igjen.

kilde http://www.nnmp.net/
kilde:Sosiolog Vally Vegge

Vist 284 ganger. Følges av 1 person.
Annonse