– AKP overvåket NKP(Venstresidens forhold til Stay Behind nettverket/mlitante/fascister/frimurere/Nazister Før& Nå(1)

NKP-ere ble registrert og overvåket av AKP, etter direktiv fra sentralkomiteen i 1977. Det er blant påstandene i en ny bok om AKPs historie.

Eline Lønnå eline.lonna@klassekampen.no
Lørdag 20. august, 2005

Et hemmelig frimurersamfunn med en ekstrem retorikk om væpna revolusjon. Ikke rart det har oppstått rykter, myter og vandrehistorier om AKP, mener historiker, journalist og forfatter av den nye boka «Mao min Mao – historien om AKPs vekst og fall» Hans Petter Sjøli.

Med utgangspunkt i en hovedfagsoppgave om AKP har han nå skrevet partiets historie i populærhistorisk fasong, en slags «AKP-historie for dummies».Sjøli kommer med opplysninger i boka som trolig vil skape ny ståhei rundt partiet, opplysninger som for det meste er kommet fram i samtaler med tidligere partimedlemmer. «Stay behind?»Sjøli hevder blant annet at:• AKP drev overvåking og registrering av NKP-medlemmer, nynazister og politiet. Alle lag i AKP fikk direktiv om overvåkingen, og materiale ble oppbevart i ledelsen av det såkalte Etterretningsutvalget. NKP ble vurdert som en potensiell femtekolonne i tilfelle sovjetisk invasjon.• Nedgravde AKP-ere drev aktiv agentvirksomhet inne i andre miljøer, først og fremst Arbeiderpartiet, både sentralt og lokalt.•

Det fantes et klassifiseringssystem for partimedlemmer, kadre, i fire grupper: 1.1 (kjente talsmenn), 1.2 (åpne medlemmer), 2.1 («sympere» som hevdet de ikke var medlem, men som var det) og 2.2 («nedgravde»), hemmelige medlemmer. Det antydes at de såkalte 2.2 kan ha vært forsøkt organisert i et samlet apparat, et «AKP stay behind»• Enkelte kadre i AKP bar våpen på slutten av 70-tallet, og det ble brukt masker og finlandshetter på møter.• En anonym kilde hevder at en vaktstyrke allerede fra 1969 drev «en konsekvent geriljataktikk i forbindelse med demonstrasjoner og andre sammenhenger, og besto av folk som var beredt til å gjøre det som måtte gjøres for saken». • Det kan ha eksistert en halvautonom, illegal gruppe med folk fra Militærpolitisk utvalg, Sikkerhetsutvalget/Etterretningsutvalget og to lokallag i Oslo. I dette miljøet skal det ha blitt båret våpen. Ikke organisertSjøli spekulerer i om det kan ha eksistert en hemmelig struktur i partiet, en slags «wollweber-organisasjon», à la den kommunistiske motstands- og sabotasjegruppa som eksisterte i Norge under andre verdenskrig, tidvis ledet av senere spiondømte Asbjørn Sunde. Han siterer også AKPs nestleder fra rundt 1990 – Per Overrein – på at Lund-kommisjonen nok ikke fikk med seg alt som foregikk i AKP som ikke talte offentlighetens lys.– Det var enkelte grupper i AKP som hadde våpen, men jeg sier ikke at det ble organisert noen våpentrening i partiregi. Det tviler jeg på, selv om noen miljøer var mer trigger-happy enn andre. Når det gjelder overvåking av NKP-ere, er jeg helt sikker, hovedkilden her er Kjell Skjærvø, som satt i arbeidsutvalget i Sentralkomiteen, det mektige SKAU. Den dag i dag benekter ledelsen at det har foregått overvåking av NKP-ere, men jeg mener det ikke er tvil om dette. Jeg reagerer på den dobbeltmoralen som ligger her, når vi vet hvor høyt det snakkes om POTs overvåking og mapper. At folk bar våpen, har jeg særlig én øyenvitneskildring på, og det danner seg et ganske tydelig bilde, sier Sjøli.– Mye av dette har i årevis versert som rykter, og du opererer flere steder med anonyme kilder. Hva kan du dokumentere?– Det er vanskelig med skriftlige kilder når det gjelder AKP, men jeg vurderer mine muntlige kilder som troverdige og sikre, sier Sjøli. Hans nye bok bygger på en hovedfagsoppgave i historie, men er bygget ut.– Er de mer saftige delene av boken et triks for å få opp salget?– Nei, men det ville være unaturlig å ikke nevne det. Likevel, dette utgjør to sider i delen om det krigskommunistiske AKP, i en bok på 230 sider.

Boka er som en lang featureartikkel, den er ikke et forsøk på en rigorøs historie. Jeg mener det er et stort refleksjonsbehov og egentlig ønske om åpenhet, og at det er på tide å få rensket opp i gammelt slagg som har preget norsk venstreside i mange år, sier Sjøli.FascinertForfatteren beskriver seg selv som liberal venstresosialdemokrat med småborgerlig bakgrunn, med en nærmest livslang fascinasjon over det odde og sære fenomenet AKP. Han ønsker slett ingen ny angredebatt, og er positiv til det ekstreme engasjementet og oppofrelsen folk la ned i rørsla. Likevel vil Sjøli understreke at det er viktig å lære av at gode intensjoner ikke holder hvis man ikke forstår at den stalinistiske (inkludert maoismen) ideologien og organisasjonstenkingen er trygt plassert på skraphaugen som noe å basere et sosialistisk samfunn på.– Skal vi forstå hvordan AKP oppsto og ble et svært tiltrekkende magnetfelt, hegemonisk i mange miljøer i lange perioder, må vi sette oss inn i tidsånden. Et autoritært DNA, et sedat SF, Vietnamkrigen og Maos kulturrevolusjon er alle viktige biter. I kombinasjon med dyktige, iherdige og maktpolitisk talentfulle folk, særlig i mls vugge Bryn/Hellerud SUF, bidro til suksessen, sier Sjøli.Han mener at bruddet med det anti-autoritære i det verdensomspennende opprøret mot slutten av 1960-tallet allerede kom da Kina og Kinas atomprøvesprengninger ble hyllet på sommerleire i 1967/68.– Ledelsen så en mulighet til å revitalisere den kommunistiske tradisjonen, og særlig Tron Øgrim var godt belest på 20- og 30-tallshistorien. Sekt Fra bruddet med SF og fram til 1971/72 beskriver Sjøli SUF som et forsøksvis stram kaderorganisasjon. Så fulgte en periode med enhetsfrontpolitikk, før partiet gikk inn i en krigskommunistisk fase preget av hemmelighold og frykt for Sovjet-invasjon.–

Allerede rundt 1976 begynner glansen å falme. Situasjonen i Kina er mer uoversiktlig, maoismen som internasjonal kraft svekkes, seirene fra Vietnam og EEC-kampen er historie. Senere kommer trøbbel i form av Albanias brudd med Kina og Maos død. Presset fra andre grupper i Norge blir sterkere, særlig fra SV, og KUL (Kommunistisk Universitetslag) latterliggjorde AKP som småborgerlige hysterikere. Etter mange år med fullstendig hegemoni begynner andre å ta over, andre med bedre argumenter. Så kommer Pol Pot inn som den siste utopi, kanskje det aller verste eksempelet på omfavnelse av et system det var godt kjent i Vesten at var et helvetesregime.Sjølis fortelling går fram til landsmøtet i 1990, da opposisjonen fikk gjennom et oppgjør med stalinismen og partimodellen demokratisk sentralisme, mot ledelsens vilje.– Det kom sterke reaksjoner på at ledelsen motarbeidet vedtaket, og nye runder med utmeldinger.

Siden den gang har RV utviklet seg som et eget parti uavhengig av et AKP som i dag bare er en svak skygge av seg selv, sier Hans Petter Sjøli.Avviser alt– Jeg har stilt opp for alle slags folk som vil vite ting om ml-bevegelsen, og så vidt jeg skjønner sier Sjøli at han har intervjuet meg også? Det husker jeg dessverre ingenting av, sier Tron Øgrim, som i hele bevegelsens storhetstid satt i partiets øverste ledelse.Han tror imidlertid han ville husket det hvis han var blitt spurt om mange av påstandene fra boka, som for eksempel at AKP skulle ha infiltrert DNA sentralt.– Her virker det som det kommer opp merkelige ting, sier Tron Øgrim.Han viser til Sigurd Allerns tidligere uttalelse om at når det kommer til ml-bevegelsen, virker det som hvert fnugg av kildekritikk forsvinner som dugg for sola.– Dette får meg til å tenke på det gamle journalistjungelordet «Never check a good story». Det virker som tanken er at «disse folka var så gærne at vi trenger ikke oppføre oss som folk overfor dem», sier Øgrim. Våpentrening?Øgrim ønsker ikke å kommentere påstander i ei bok han ikke har lest, men benekter på det sterkeste at det ble drevet våpentrening i partiregi.

– De største hemmelighetene er at det ikke finnes hemmeligheter, sier Øgrim. Han anslår at rundt 20.000 folk var innom rørsla i løpet av 1960- og 1970-tallet.– Hvorfor skulle de holde kjeft nå om det som skal ha foregått? Jeg kan ikke se noe motiv for det. Jeg burde vite det, og jeg sier nei, vi hadde ikke væpna grupper og våpentrening.Han mener slike påstander viser dårlig forståelse av hva politikken var.– Skulle vi liksom løpe rundt i Nordmarka med tre mann og slåss mot Sovjet? Vår linje om væpna revolusjon var åpen. Ja, vi sa at folk skulle gå inn i hæren og i skytterlag, noe som var både praktisk og helt legalt.Anonyme kilderØgrim understreker at han ikke er motstander av anonyme kilder.– Hvis de trengs for å grave opp fakta, er det OK. Men er de ei unnskyldning for latskap og spekulasjoner, blir det galt.– Jeg har ikke noe i mot politisk kritikk, men er lei av typen «Tron Øgrim spiser små barn. Å ja, benekter han det? Kan han bevise at han ikke spiser små barn? Finnes det arkivmateriell som kan understøtte at han ikke spiser små barn?». Nei, livet er for kort, Jeg sier som Marx: Gå din egen vei, og la folk prate.

Eline Lønnå eline.lonna@klassekampen.no Lørdag 20. august, 2005

Kåre Torvholm saken historien om “stay behind” & fiskemafiaefiskernes pensjons-/trygdeinnbetalinger som forsvant(1)

" "Markussosionom beretter om psykiatrierpolitiskdrap(1) “Psykiatri er politisk”:

Boka:Nornens beretning av Synnøve Fjellbakk Taftø 2008

Vist 581 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Boka:Nornens beretning av Synnøve Fjellbakk Taftø 2008

Jeg selger boka får 200,-kr eksl.porto med hennes signatur carlrydsaa@hotmail.com

Annonse