Dette er historien om et selskap som i over 50 år har greid å være nesten monopolister og svært egenrådige i å være nordmenns produsenter i kjøtt og fjørfe markedet.

Hvordan har de greid å beholde denne enestående makten i en slik lang periode ,da alle snakker om frihet markedsliberalisme?

Hvem har Nortura tråkket på tæ’rna og kneblet med rå makt, med staten Norge som rolige statister samt med god viten om disse overgrep på moder jord og hennes menneskebarn?

Vi må huske på at Nortura besto av flere store selskaper som har nå har fusjonert.

Disse selskapene var viktige for stay behind i etterkrigs-Norge og oppbyggingen av vår moderne velferdsstat.

Dermed kunne også illusjonen og bedrageriet om et fritt og selvstendig Norge fortsette, nasjonalismen kunne bygges og ingen turte da ei nå stille spørsmål om den industrielle mat revolusjonen som foregikk/foregår på landsbygda.

“Man hugger ikke hånda som gir deg mat,og hvertfall ikke når den andre hånda holder en revoler mot deg”

Oppbyggingen av den sosialdemokratiske velferdsstaten var og er det viktigste politiske prosjektet til stay behind nettverket.

Slik kunne bønder som ofte var NSere innlemmes i et stort samvirke og samtidig omdannes til vanlige arbeidere og dermed bli fullstendig avhengig av statens feilslåtte diktatoriske og kommunistiske samt urettferdige jordbruks politikk.

Norske bønder i dag er vår tids hvite niggere de blir brukt til å fremstille rødt kjøtt og svine og fjørfe produkter til den store massen,ved å holde befolkningen konstant mette greier de halvstatlige matvareprodusentene å kue de svake nede.(Dette er kjernen i deres ondskap:“hold dem mette”)

Jeg oppfordrer alle til å se filmen:“Smaken av hund er filmen” Den ligger nederst på siden her.
Smaken av hund er dokumentaren de som lager maten din ikke vil at du skal se. Diskusjonen rundt filmen har gått høylytt siden TV2 gjorde helomvending og likevel ikke ville vise den i Dok2. Gilde mener filmen er motbydelig, spekulativ og suspekt. Stoler du på dem?

Henry Kissinger once said “If you control oil, you control nations. If you control food, you control people……

Forord: Carl Andreas Hope Rydsaa

Nortura SA er et resultat av en mangeslungen vei siden den spede begynnelse i 1896, til dagens selskap med 6.100 ansatte, 25 000 eiere og virksomhet i 35 kommuner spredt rundt i hele landet.

1896 – 1928: Den spede begynnelse
1896:

Jæderens Hønseavlsforening stiftes.
1904:

Hamar Slagteri AS opprettes som det første bondeide slakteriet.

“Hvorfor er vi i det hele tatt så trassige på å få opprettet et slakteri? Jo, av den simple grunn at vi ønsker sikker avsetning og høyeste priser på våre slakt. …Oppkjøpernes fortjeneste vil vi selv ha.” Lars Opsahl i et foredrag i Løiten Landmandsforening 20. februar 1904, referert i Hamar Stiftstidende.

1911:

Fellesslakteriet starter opp på Løren i Oslo som et samvirke mellom bønder. Distriktsorganisasjoner etableres i Skien, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Stavanger.

“Det gjaldt at gi hverandre et traust haandslag – til at skape en sikker og fordelaktig avsetning for sin egen kjøttproduksjon” Sveinung Gutuholdt i Norsk Landmandsblad 1909
1922:

Etablering av eggcentraler

Etter hvert som produksjonen av egg økte på landsbasis, kom det krav om mer samarbeid produsentene imellom. Trøndelag Eggcentral ble stiftet i 1922. Øst-Norges Eggcentral og Bergen og Opland Eggsentral ble stiftet i 1923. Agder Eggsentral, Arendal Eggsentral, Møre Eggsentral og Telemark Eggsentral ble stiftet i 1924.

Både i 1924 og 1926 ble det gjort forsøk på å få til en landssammenslutning, men det førte ikke fram. Et skritt videre kom man i 1928, da eggsentralene fikk sitt eget noteringsutvalg for egg.

J. Kr. Selmer skriver følgende i ”Praktisk Hønsebok” fra 1925: ”Et av de svar man ofte får, når man anbefaler folk at holde høns, er at avsætningsforholdene er usikre og prisene stærkt varierende og ujevne. Botemidlet for dette er ett – og kun ett – nemlig sammenslutning i egglag som tilsluttes nærmeste eggcentral. Herved får man jevnere priser, og risikerer aldrig at bli sittende med sine egg. Man undgår derved sådanne uhyrligheter, som jeg konstaterte for etpar år siden. I en bygd 40-50 km fra en av vore byer, fallbød man forgjæves egg til 2,50 kroner per kg, mens man i byen fikk 4,50-5,00. Ved eggcentralerne vil der også bli bygget preserveringsanlæg, hvor man kan gjemme egg, som kommer inn på den årstid, da eggene er billigst, og sælge dem, når prisen er høiest.”.

1929 – 1963: Nasjonal koordinering
1929: Norske Eggcentraler SL stiftes som en landsomfattende eggsentral. En viktig oppgave var å skape harmoni mellom eggsentralene rundt om i landet og regulere omsetningen av egg. Konkurransen mellom eggsentralene vedvarte imidlertid.

1930: Omsetningsloven innføres for å regulere markedet av flesk og for å sikre stabile priser for bønder og forbrukere. Loven kom som en følge av overproduksjon, dumping av produkter og priser noe som førte til konkurser og fattigdom blant bøndene. Egg ble omfattet av loven fra 1931.
1931: Norges Fleskesentral (Norges Kjøtt og Fleskesentral fra 1934) etableres som nasjonal medlemsorganisasjon for slakterier og direkte medlemmer. NKF fikk markedsregulering som en av sine viktigste oppgaver.

1934: Kvalitetssortering og – stempling (solmerke) innføres på alle egg omsatt gjennom Norske Eggcentraler. Solegg-merket tas i bruk som organisasjonens symbol og logo.
1936: Fællesslagteriet overtas av NKF. Dette gjør at FS sin sterke posisjon som merkevarebedrift redusereres.

1937: Det første moderne fjørfeslakteriet ble bygget av Rogaland Egglag. På den tiden ble det meste av fjørfekjøttet omsatt direkte fra produsent til kjøpmann.
1958: Distriktsorganisasjoner (17) etablert over hele landet, tilknyttet Norges Kjøtt- og Fleskesentral (NKF)

1959: Gilde etableres som regionalt merke i Nord-Norge
1960: Buranlegg for høns introduseres.

1964 – 1989: Industri- og markedsutvikling
1964: Gilde etableres som nasjonalt merke. Slakterienes Salgssentral opprettes som avdeling i Norsk Kjøtt- og Fleskesentral.
1971: NKF inngår “Goman-avtalen” med Norges Kooperative Landsforening. Denne innebærer at distriktsorganisasjonene produserer og pakker kjøttvarer for samvirkelagene med Goman som varemerke.

1972: AS Eggprodukter på Revetal stiftet. Fikk stor betydning for markedsreguleringen.
1976: Samvirkekylling AS etableres.
1977: Hærland Slakteri kjøpes i fellesskap av Eggsamvirket (75 %) og Kjøttsamvirket (25 %) Prior-merket erstatter SOL-merket. Prior står for den fremste, den foretrukne, den prioriterte.

1980 – tallet:

Gjennom åtti-tallet investeres det i en rekke nye anlegg og foretas en industriell fornyelse. Tendens i tiden: Mer marked – mindre regulering. Sterk fokus på kolesterol i denne perioden. Det gikk hardt utover salget av egg. I dag er synet på egg et annet.

1989:

Gilde Norge Ans etableres som eget selskap med eget styre.

1990 – 2001: Økt nasjonal koordinering/ konserndannelse
I løpet av nitti-tallet skjer det en økt konsentrasjon i dagligvarehandelen. Dette utfordrer Kjøttsamvirket. Behovet for felles opptreden øker. Medlemmene etterspør felles økonomi og ledelse. Det fører etterhvert til konserndannelse for Kjøttsamvirket i 2000 og for Eggsamvirket i 2001.

1990: Nytt navn: Norsk Kjøtt/ Norsk Kjøttsamvirke BA
1996: Gilde kåret til Norges best likte merkevare
2000: Norsk Kjøttsamvirke etableres som et landsdekkende samvirkekonsern med Gilde-bedriftene som heleide datterbedrifter. Konsernet eies av 37.000 aktive kjøttprodusentene.
2001: Prior omorganiseres til konsern der eggpakkeriene og slakteriene ble datterselskaper i tre regionselskaper. Konsernet eies av egg- og fjørfeprodusentene.

2001 – 2010: Konsernutvikling og fusjoner

Konsernetableringen gir bedre muligheter for omstrukturering og nye veivalg. Det foretas fusjoner av Gilde-bedrifter, fusjon mellom Prior Norge og de tre regionselskapene, spesialisering av produksjonslinjer og forbedringer i industrien. Eksempler på dette er pølseproduksjonen som nå skjer på 5 anlegg mot tidligere 8. Produksjonen av kjøttdeig skjer på 6 anlegg mot tidligere 12. Pålegg produseres kun ved to anlegg.

2009/ 2010: Nortura utfordres kraftig både i sluttmarkedet og i tilførselsmarkedet og har et klart behov for å forbedre konkurransekraften. Etter en svært dårlig start på 2009 ble det satt i gang et omfattende forbedringsprogram – LØFT (Lønnsom Framtid). Målet er å forbedre driften med 2,5 milliarder innen 12.12.2012. Et ledd i det arbeidet ble at årsmøtet i Nortura vedtok enstemmig å øke det obligatoriske andelsinnskuddet til 12 000 kroner.

kilde

?Visste du at gris spiser gris i Norge, mens det er forbudt i EU

besøk gruppa:Bytt ut samtlige kjøttslakteri , erstatt dagens slakteri med mobile slakteri
Snu transportkjeden slik at levende dyr slaktes på gården og slakteskrottene bearbeides ferdig der, på gårdsslakteriet, eller fraktes til bearbeiding ved småskalaforedlingsanlegg i lokalmiljøet.

Det Galaktiske Parti Norges eneste parti som vil innføre mobileslakteri og legge ned de sentrale Besøk oss på facebook

Det Galaktiske Parti : Mobil vogn Slakteri :Hjemmeside
:

Les også NWO-angrep mot bondesamvirker?

" og kommentar svaret fra meg på denne linken ":http://finnmark.mittarbeiderparti.no/-/bulletin/show/396347_arbeiderpartiet-er-stolte-av-vaare-boender?ref=mst

Hvorfor jeg skiftet parti?

– AKP overvåket NKP

Kåre Torvholm saken historien om “stay behind” & fiskemafiaefiskernes pensjons-/trygdeinnbetalinger som forsvant