Kleskjedene bidrar til dyretortur

Norske klesbutikker kjøper inn masse klær som inneholder ull fra sau.

Det skjæres biter av lammene uten bedøvelse.

Disse metodene forsvarer næringen med disse ord;

Vi gjør dette for å forebygge parasittskaden,derfår fjerner bøndene rett og slett to flak av huden på sauen der den er mest utsatt – helt uten bedøvelse.

Dette er kynisk og svært brutalt ovenfor sauene samt for De av forbrukerne som intet aner noe.

Ullindustriens unnskyldning i Australia er at bedøvelse er «praktisk umulig» fordi det dreier seg om så mange sauer, men en utfasing av praksisen skal være i emning.

Dette viser at størst mulig pengefortjenneste er det som teller.

-Ulla fra de mange australske verstinggårdene utgjør en stor andel av markedet som også leverandørene av klær i populære butikkkjeder i Norden opererer i. Da gravejournalistene i TV4 spurte 19 svenske kjeder om deres kontrollrutiner, viste det seg at ingen av dem kunne avkrefte at de selger ull fra skamferte dyr.

Blant dem var Hennes & Mauritz, Lindex, Kapp-Ahl, JC, Cubus, Åhlens og Polaren och Pyret.

I Norge er situasjonen tilsvarende i klesbutikkene, og klær laget av «blodig» ull har blitt solgt i stor skala blant annet i Cubus-kjedens rundt 130 butikker i hele landet.

Dette beviser nok en gang at i tilegg til å utnytte billig arbeidskraft i den tredje verden,er ikke klesbransjen snauere med å bruke ull fra sau som er først torturert for pelsens flotte kvalitet bla.

- Da Cubus konsernet ble kontaktet av de svenske journalistene oppdaget vi at Cubus hadde en del produkter lagd av ull fra leverandører som bruker denne praksisen. Det var vi rett og slett ikke klar over, og den aktuelle grosissten, som var en av de største, har nå gjort det klart at den ikke vil ha noe med mulesing å gjøre og kutter båndene til disse selskapene, sier pressetalsmann Ole Jakob Ytterdal i Varner-gruppen til Dagbladet.no.

Selvfølgelig viste dere ikke det,siden Cubus konsernet tenker penger masse penger.
Hvordan kan vi forvente av et slikt stort og opptatt konsern også skall ha tid til å sjekke hvordan deres produkter blir fremstilt,før vi Uvitende Nordmenn kjøper klær til oss og våre barn?

Hør på denne avslørende og naive utalelsen:

Warner eier kjedene Dressmann, Bik Bok, Carlings, Cubus, Volt, Solo, Vivikes, Wearhouse, Wow og Urban.

Ytterdal bedyrer at konsernet gjør sitt ytterste for å håndheve etiske retningslinjer, men vedgår at han ikke kan gi noen garanti for at den uønskede ulla havner i norske butikker.

- Vi har ikke fått svar fra alle de andre leverandørene ennå. Uavhengig av de tilbakemeldingene er dessverre ikke bransjen lagt opp slik at det er mulig for oss å ha kontroll i alle ledd, sier informasjonssjefen, som medgir at Varner og konkurrentene har en vei å gå.

Dette beviser at de ikke har kontroll eller akter å boikotte ull fra disse ullprodusentene,noe som ville garantert oss norske forbrukere et dyrevelferdsprodukt.

Til slutt i repotasjen:

H&M aner ikke omfanget
Hennes & Mauritz har forsøkt å komme den kritiske tv-dokumentaren i forkjøpet, og uttaler at kjeden «like etter årsskiftet» har innført et tillegg til sin etiske policy om at produsenter som bruker mulesing fra nå av er uønsket i klesgigantens portefølje.

Men samtidig vedgår også H&M at de ikke vet hvor mange av plaggene de selger i dag som inneholder merinoull fra Australia.

- Det som vises i Kalla Fakta-dokumentaren er naturligvis ikke akseptabelt. Det er kjempeviktig for Hennes & Mauritz at dyr ikke behandles ille, sier pressetalskvinne Anna Berger ved kjedens hovedkontor i Stockholm til Dagbladet.no.

Også hun viser til de mange leddene i klesproduksjonen som begrunnelse for at det ikke finnes noen fullstendig liste over fy-leverandører.

-Vi har over 700 ulike leverandører i Europa og Asia som igjen har sine underleverandører. Spinneriene blander ull av forskjellig kvalitet, og derfor vet vi faktisk ikke om vi har den omtalte ullen i våre produkter. Trolig har vi det, fordi Australia er en av verdens største eksportører, sier Berger.

Ifølge henne har H&M nå startet arbeidet med å innhente garantier fra sine samarbeidspartnere om at de har boikottet australsk ull.

- Dette er en ny beslutning, så det vil ta en stund før slike garantier foreligger, konstaterer pressetalskvinnen.

Flott at noe gjøres,men dette betyr at klesbransjen har gitt F…..leeeeeeeeenge.
Tror uansett bransjen aventer stormen og fortsetter samme løpet………..money money
vh.Carl Andreas Hope Rydsaa

Vårt daglige brød ...

Dette brødutvalget finner du dessverre ikke i norske butikker. Reiser du derimot til det tidligere østblokklandet Polen, kan du velge og vrake. Hvorfor skal forbrukere i søkkrike Norge ta til takke med mindre?

I Norge får forbrukerne billig – og dårlig – mat. Topprestaurantene skyr ferskvarene i norske matdisker. Mateksperter mener forklaringen ligger i at fire dagligvarekjeder deler 99 prosent av markedet mellom seg, og at noen få leverandører selger matvarer til disse kjedene.

-Det hadde ikke vært mulig å drive en topprestaurant hvis man var henvist til å kjøpe råvarene i de norske matkjedene. Men det er dessverre den vanlige norske forbruker, sier Kåre Wang.

Rikets tilstand har intervjuet den daglige lederen av gourmetrestauranten Le Canard i Oslo. Matkjenneren Wang er ikke nådig i sin dom:

-Det er utrolig at vi i Norge, som har så mye gris, ikke greier å lage en god spekeskinke. Selv kjøper jeg aldri en kylling i Norge, den er ikke til å spise. I norske butikker kan du nesten aldri få en rå sjøkreps. Den blir kjøpt av danskene. Og det burde jo være mulig å få noe annet enn oksekjøtt som egentlig er beregnet på melkeproduksjon, sier Kåre Wang.

Wang mener de store leverandørene ikke tenker kvalitet, men at de rett og slett er interesseorganisasjoner for bøndene. Politikerne på sin side sørger for at norske landbruksprodukter beskyttes mot konkurranse.

Vernetoll er noe som blir lagt på utenlandske landbruksvarer slik at de skal bli dyre og dermed ikke utkonkurrere de norske. Vernetollen fungerer slik at den slår inn på utenlandske landbruksvarer når det kommer tilsvarende norske på markedet.

Når norske tomater kommer i begynnelsen av mai, blir de franske, hollandske og italienske tomatene 12 kroner pr kilo dyrere fra den ene dagen til den andre.

Men i innslaget slår Rikets tilstand fast at importerte grønnsaker belegges med skyhøye tollsatser, for å beskytte en norsk produksjon som ikke finnes.

Frukt- og grønnsaksgrossist Arild Hermansen forteller at vernetoll på isbergsalat slår inn første mars, men legger til at på den tiden finnes det ingen norsk produksjon å beskytte. Første mars er altfor tidlig for norsk salat. Hermansen betegner ordningen som ”høl i hue”.

I innslaget bekrefter direktør Jørn Rolfsen i Statens landbruksforvaltning grønnsaksgrossistens fremstilling:

-Ja, det finnes eksempler på at vi har beskyttelse av varer vi ikke har norsk produksjon av, sier Rolfsen.

På spørsmål om det ikke er urettferdig at forbrukerne må betale vernetoll på importert salat når det ikke er norsk salat å få kjøpt, svarer Rolfsen:

-Jeg vil ikke bruke begrepet urettferdig, for det er full anledning til å kjøpe

salat med toll.

En annen ting Jørn Rolfsen i Statens landbruksforvaltning bekrefter i innslaget er at det er vernetoll på alligatorkjøtt.

Og visste du forresten at tollen på biff er 120 kroner pr kilo?

Reportasje: Svein Torgersen

TV 2 20. september kl. 20:00,
reprise 22. september kl. 12:35

http://web.archive.org/web/20010119174900/http://www.tv2.no/riketstilstand/

Pels: Arbeiderpartiet stemte for dyrs lidelse

På Arbeiderpartiets landsmøte 2009 oppsto håp om at Norge endelig vil komme et lite skritt nærmere land vi ønsker å sammenligne oss med i spørsmålet om pelsdyroppdrett.

Men håpet forsvant da redaksjonskomiteens forslag om avvikling av pelsdyroppdrett ble nedstemt med 163 mot 135 stemmer.

NOAH startet i 1989 som en anti-pelsorganisasjon, og i de 20 år organisasjonen har arbeidet mot pelsdyroppdrett, har både opinionen og politisk engasjement mot pelsdyroppdrett vokst:

- Da NOAH arrangerte Norges første markeringer mot pels for 20 år siden, var dette spørsmålet helt nytt i samfunnsdebatten. Idag har vi et flertall i befolkningen mot pelsdyroppdrett og nesten samtlige ungdomspartier er imot næringen. Midre enn 30 stemmer på Arbeiderpartiets landsmøte hindret at Norges største parti vedtok en avvikling. Det er uverdig at Arbeiderpartiet stemte for dyrs lidelse, sier Siri Martinsen i NOAH.

Norge forblir en av de værre

Arbeiderpartiets søsterparti i England har for flere år siden sørget for avvikling av oppdrett av dyr for pelsens skyld, og søsterpartiet i Sverige har fått slutt på revefarming og var i ferd med avvikling av minkoppdrett. Flertallet i redaksjonskomiteen og nesten halvparten av delegatene på landsmøtet hos Arbeiderpartiet ønsket å ta verdispørsmål vedrørende dyrevern alvorlig, men landsmøtets flertall ønsker at Norge forstatt skal være et land der dyrevern er mindre viktig enn næringsinteresser. Flere andre land har innført regler som gjør næringen økonomisk ulønnsom – deriblant Italia, Nederland, Østerrike og Sveits.

- Det er helt feil når Norges Pelsdyralslag hevder at “Norge har et av verdens strengeste regelverk for pelsdyrhold” – tvert imot er Norge et av stadig færre land som fortsatt tillater en næring som mange andre land opptaffet som uetisk, sier Martinsen. Arbeiderpartiets avgjørelse er skammelig og viser at Norge ennå ikke kan konkurrere med flere andre land i Europa i viktige dyrevernspørsmål. Det mangler ikke på vitenskapelig bevis for at pelsdyr lider i bur – en avgjøresle i favør av pelsnæringen er derfor ikke bygget på kunnskap, men rett og slett på at delegatene vurderer dyrevern svært lavt. Dette er uverdig og Arbeiderpartiet kan ikke vente seg stemmer for sin dyrevernpolitikk, sier Martinsen.

Feilaktig fra pelsnæringen
Pelsdyralslaget hevdet i en pressemelding igår at bare en av 100 farmer som ble undersøkt av Mattilsynet ifjor drev lovstridig, og kritiserte Tore Eikeland fra Hordaland Arbeiderparti for å hevde at flertallet av farmene hadde “mer eller mindre alvorlige brudd på dyrevernloven”. Eikeland har imidlertid rett: Det ene tilfellet Pelsdyralslaget selv innrømmer, gjelder en farm med"totalt uakseptable forhold som gjorde det nødvendig å fatte hastevedtak og gå til politianmeldelse" ifølge seksjonssjef Solfrid Åmdal i Mattilsynet. Øvrige lovbrudd, som f.eks. bur som er mindre enn forskriftene, ble oversett av Mattilsynet med den begrunnelse at reglene trådde i kraft fra januar 2009 – men Mattilsynet uttalte selv allerede i 2006 at bur med trangere mål enn forskriften ikke skulle aksepteres.

Eikelands uttalelse om lovbrudd styrkes også av inntrykket etter foreløpig inspeksjonsrapporter fra Mattilsynets tilsynskampanje 2009: 27 av 28 rapporter som er tilgjengelig viser mangler ved farmene, i følge Aftenposten. Aftenposten avslører også at Mattilsynet instruerer ansatte om å omtale pelsnæringen som en lovlydig næring allerede før tilsynet er påbegynt (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3014563.ece).

- Det viktigste er imidlertid erkjennelsen av at pelsdyroppdrett som næring bryter dyrevernloven på lovens viktigste punkt; det skal tas hensyn til dyrs naturlige instinkt og behov. Det er ikke av hensyn til de grove lovbruddene der svært syke og skadde dyr går vanskjøttet i farmene, at pelsdyrnæring bør avvikles – disse lovbruddene bør møtes med politietterforskning og straff. Det er av hensyn til de innebygde lovbruddene i næringen, som fører til at dyr i trange nettingbur aldri i hele sitt liv får utløp for essensielle adferdsbehov at næringen bør avvikles, sier Siri Martinsen i NOAH.

Pelsdyrbøndene mottar samlet rundt 60 millioner...

I forhold til å sulte ihjel i naturen har reven det jo brukbart godt, sier pelsdyrbøndenes leder Ola Aa. Eldøy. Han vil folk skal oppfatte pels “som et harmonisk sluttprodukt”. Hva skjer på innsiden av den norske pelsindustrien? Rikets tilstand har fulgt produksjonen på en pelsdyrfarm gjennom et helt år, og viser virkeligheten bak motebildet på catwalken. Ifølge norske myndigheter er virksomheten, slik som den dokumenteres i innslaget, lovlig. Rever lever i opptil ti år isolert i bur på mindre enn én kvadratmeter, og de er aldri i kontakt med jord og gress. Innslaget viser også at det i pelsdyrfarmene svært ofte forekommer rev med alvorlige adferdsforstyrrelser, som at revemoren dreper sine små valper.

Dyrevernloven fastslår at dyr ikke skal lide unødig, men hva er ”unødig lidelse”? Loven har ingen særskilt bestemmelse om pelsdyrhold. Dyrevernlovens grunnsetning, §2, sier imidlertid:

“Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål”.

1998 gikk Dyrebeskyttelsen Norge til sak mot pelsdyrnæringen, og ba retten ta stilling til om næringen påførte dyr unødig lidelse. Høsten 1999 fastslo en lagmannsrettsdom at pelsdyrhold, ut fra et etisk perspektiv ikke kan forsvares. Men dommen stadfestet samtidig at næringen likevel er lovlig.

Distriktspolitikk
Hensynet til distriktspolitikk og bøndenes økonomi går foran. I dommen understrekes det at det ikke har kommet noen uttalelser fra politisk ansvarlig hold som tyder på at de folkevalgte er av en annen oppfatning. Dyrebeskyttelsen Norge anket dommen, men anken ble avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg.

-Statstøttet dyreplageri, mener jurist Live Kleveland Karlsrud i Dyrebeskyttelsen Norge. Hun savner kunnskap og engasjement blant politikerne.

Live Kleveland Karlsrud

-De folkevalgte kan umulig vite hva de bevilger penger til. Jeg er sikker på at et besøk på en pelsdyrfarm ville fått mange til å trekke støtten, sier Kleveland Karlsrud.

Pelsdyrbøndene mottar samlet rundt 60 millioner i statlig støtte hvert år. Leder for pelsdyrnæringen Ola Aa. Eldøy frykter ikke at politikerne vil gå inn for å forby pelsdyrholdet. Han har håp om at pels fortsatt skal holde seg på moten.

Ola Aa. Eldøy

På spørsmål om hva han vil at folk skal forbinde med pels, svarer han at han vil at folk skal oppfatte pels “som et harmonisk sluttprodukt”.

På landbrukshøyskolen på Ås drives det omfattende forskning på rev og mink i bur. Dyreadferdsforsker Bjarne O. Braastad vil ikke ta stilling til om pelsdyrhold er etisk forsvarlig, og sier det er politikerne og samfunnets oppgave. Braastad mener fokus heller bør rettes mot hva som kan gjøres med burene.

Bjarne O. Braastad

-Siden vi nå vet mye om hvordan vi kan gjøre forholdene bedre for reven, forhold som er tatt hensyn til i Europarådets forskrifter og som i enda større grad vil bli innlemmet i nye EU/EØS-forskrifter om pelsdyrhold som jeg er med på å utarbeide i en ekspertgruppe i EU, så vil pelsdyras velferd ikke bli dårligere enn andre husdyrs velferd når disse tiltakene er iverksatt. Derfor er spørsmålet om rev skal holdes i bur eller ikke, et uinteressant spørsmål. Spørsmålet er hvordan burmiljøet skal være utformet, sier Braastad.

Dette burmiljøet bør ifølge Braastad inneholde reirkasser, liggehyller og leker.

Reportasje: Tonje Steinsland

TV 2, 1. november kl. 20:00
Reprise 3. november kl. 12:35

Kritikk fra Rådet for dyreetikk
Dyrebeskyttelsen Norges hjemmesider
NOAHs hjemmesider
Saga Furs of Scandinavias hjemmesider
International Fur Trade Federations hjemmesider
Den norske pelsbransjens hjemmesider

Se videoklipp:

Se klipp fra pelsdyrfarmen
Se klipp fra avliving av rev
Se klipp fra utstilling av levende rev
Se hele innslaget

kilde:http://web.archive.org/web/20010119174900/http://www.tv2.no/riketstilstand/

Teksten nedenunder er fra en avisartikkel

Pelsdyrnæring

Miljøpartiet De Grønne Oppland er skuffet, men ikke overrasket over at Arbeiderpartiets landsmøte vedtok å beholde støtten til pelsdyrnæringen.

De lar atter engang arbeidsplasser gå foran etikk og moral.

Det er betenkelig at historiens nødvendige framtidsrettethet og utvikling ikke ser ut til å inkorporeres i Arbeiderpartiets visjoner. Vi vil ha tilbake norsk produksjon, ja visst, men ikke støtte opp under usiviliserte etterlevninger som ammunisjonsproduksjon og industriell pelsdyroppdrett. Det er andre næringer som har verdimessig større avkastning, og som fortjener vår støtte. Det avhenger av hvordan vi definerer verdier. De som velger å ta det ansvaret andre finner for tungt, bør tilgodesees i det store bildet. De som jobber småskala, selv om det ikke «lønner seg». Dersom produserer kvalitet framfor kvantitet.

De som velger å følge naturens visdom, framfor aksjeavkastninger. De som velger vekk giftstoffer. De som er mer opptatt av dyrenes velbefinnende, enn medieskapte forbrukerbehov. Og alle andre som synes ordet etikk er et fint ord, noe å leve opp til, en grunnidé, eller livsfilosofi, som forløses av vilje.

Slik jeg ser det er ikke statlig subsidiering av pelsdyroppdrett kulturelt, sosialt, eller moralsk nødvendig, snarere tvert imot. Pelsdyrnæringen selv vil selvsagt være uenige, akkurat som tannlegene var imot amalgamforbud, eiendomsmeklerne ikke vil ha boligprisreguleringer, advokatene ikke vil bli offentlige, og spekulantene ikke vil hindres i sine forbrytelser.

Som mange andre i løpet av tidens bevegelser, så må man bytte arbeid. Om jeg kunne velge ville jeg heller skape rom for at skomakerne kunne bli ved sin lest, gjetere vokte sin hird, takke bokbinderne, glassblåsere, småbrukerne, kunsthåndverkerne, bakerne, visesangere, håndverkerne, alle som skaper reelle verdier.

Gammeldags, kan hende. Men ikke like gammeldags som Arbeiderpartiet. Et parti som hever seg over det holistiske og dynamiske perspektivet på virkeligheten. Med de kunnskapene vi i dag har, takket være århundrer med intellektuelle, finnes det fortsatt fordommer mot «de andre», men få unnskyldninger som resten av oss kan lene oss på med god samvittighet.

et fint ord, noe å leve opp til, en grunnidé, eller livsfilosofi, som forløses av vilje.

Slik jeg ser det er ikke statlig subsidiering av pelsdyroppdrett kulturelt, sosialt, eller moralsk nødvendig, snarere tvert imot. Pelsdyrnæringen selv vil selvsagt være uenige, akkurat som tannlegene var imot amalgamforbud, eiendomsmeklerne ikke vil ha boligprisreguleringer, advokatene ikke vil bli offentlige, og spekulantene ikke vil hindres i sine forbrytelser.

Som mange andre i løpet av tidens bevegelser, så må man bytte arbeid. Om jeg kunne velge ville jeg heller skape rom for at skomakerne kunne bli ved sin lest, gjetere vokte sin hird, takke bokbinderne, glassblåsere, småbrukerne, kunsthåndverkerne, bakerne, visesangere, håndverkerne, alle som skaper reelle verdier.

Gammeldags, kan hende. Men ikke like gammeldags som Arbeiderpartiet. Et parti som hever seg over det holistiske og dynamiske perspektivet på virkeligheten. Med de kunnskapene vi i dag har, takket være århundrer med intellektuelle, finnes det fortsatt fordommer mot «de andre», men få unnskyldninger som resten av oss kan lene oss på med god samvittighet.

http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article4291983.ece

Arbeiderpartiets landsmøte freder norsk pelsdyrnæring.

Et forslag om gradvis å avvikle oppdrett av pelsdyr i Norge ble nedstemt med 163 mot 135 stemmer.

Ledelsen nedstemt

Nestleder Helga Pedersen som har ledet programkomiteen, var blant dem som gikk inn for å avvikle pelsdyrnæringen. Bare to av medlemmene i programkomiteen Eva Kristin Hansen og Jorunn Aamodt støttet forslaget som ble vedtatt.

- Et svik mot dyrene
Dyrevernalliansen reagerer kraftig på den nye programformuleringen til Arbeiderpartiet.

- Dette er et svik mot dyrene, men også mot alle velgerne som har engasjert seg mot pelsdyroppdrett, sier informasjonsansvarlig i Dyrevernalliansen Live Kleveland.

Hun er svært skuffet over det største regjeringspartiet, men øyner likevel håp for fremtiden.

- At det var så jevnt løp, viser at motstanden mot pels er voksende også i Arbeiderpartiet, sier Kleveland.

Positive til pels
I en undersøkelse TV 2 gjennomførte i november i fjor kom det fram at både Ap, Sp, Høyre og Frp var positive til videre pelsdyrhold i Norge. Venstre vil imidlertid avvikle pelsdyrdrift innen 2012, dersom ikke dyrevelferden blir forsvarlig.

Samme måned gikk Unge Venstre ut og kritiserte Stoltenberg-regjeringen for ikke å vise handlekraft i forhold til pelsdyrnæringen. De gikk langt i å legge skylden på regjeringspartneren Senterpartiet, som stilte seg positiv til pelsdyrhold.

Staten gir støtte
I fjor høst reiste et titall aktivister, som kaller seg «Nettverk for dyrs frihet», rundt i Norge, og dokumenterte tilstanden på norske mink-og revefarmer. Sjokkbildene ble vist i en dokumentar på TV 2.

Etter inspeksjoner av Mattilsynet, ble flere av pelsdyrfarmene lagt ned. Dårlig renhold, små bur og syke dyr var blant konklusjonene tilsynet trakk.

I år gir staten 43 millioner kroner i transportstøtte til pelsdyrfôr.

Pelsfarm stengt etter avslørende tv-bilder
Mattilsynet dro på uanmeldt inspeksjon til pelsdyrfarmen etter at sjokkbildene ble vist på TV 2.

I sommer bestemte dyrevernaktivister fra «Nettverk for dyrs frihet» for å finne ut om pelsdyrnæringen følger reglene her i landet, og om norske pelsdyr i bur lider.

De reiste rundt på over hundre mink- og revefarmer i hele Norge og gjorde hemmelige filmopptak av forholdene dyrene lever under, og anmeldte alle farmene for store og små lovbrudd.

De hemmelige opptakene ble vist på TV 2 10. november i dokumentaren «Et skinn av velferd» – og førte ikke bare til sterke reaksjoner hos tv-seerne, men også hos Mattilsynet sentralt.

Dokument 2s reporter Ingunn Kyrkjebø besøkte pelsfarmen som nå stenges.

(se klipp fra dokumentaren i videovinduet over)

Seksjonssjef Solfrid Åmdal i Mattilsynet uttalte dagen etter at dokumentaren ble vist at enkelte av bildene avdekket uakseptable forhold ved en av farmene.

Se hele dokumentaren på TV 2 Sumo (betaltjeneste)

Dro på uanmeldt inspeksjon
Nå avslører en fersk inspeksjonsrapport fra Mattilsynet at de fant bekymringsmeldingene om forholdene på denne pelsdyrfarmen som såpass alarmerende at de dro på uanmeldt inspeksjon bare én uke etter at dokumentaren ble vist.

rapporten fra Mattilsynets inspektører fra Rogaland vises det til mottatte bekymringsmeldinger «om observasjon av mange dyr med svært alvorlige, ubehandlede skader. En av revene hadde et brekt ben. Flere hadde åpne og til dels råtne sår på ører og poter. Det var også observert rever med tannkjøttsvulst og øyebetennelse, og valper med avrivne ører/poter.»

Fant mat og avføring blandet i flere bur
Da inspektørene ankom revefarmen, fant de ut at porten til revefarmen var åpen. Det var ikke skikkelig gjerde rundt pelsdyrgården, og det var skittent og bløtt i inngangspartiet.

En blanding av mat og avføring i flere av burene.
«I alle ganger var det dekket med hår på gulv og netting. Det var manglende renhold med matrester og hår på gulvet. Over burrekkene var det støvete og skittent og i flere av burene var det blanding av mat og avføring inne på nettingen i buret», heter det i rapporten som er datert 24. november og utført av veterinær Karl Einar Kleppa og seksjonsleder Ole Aamodt.

Inspeksjonen avslørte at det ikke fantes liggehyller i noen av burene. Flere av burene hadde en bredde på under 70 centimeter og det var ikke plastbelagt bunn-netting. Inspektørenes generelle inntrykk var at husene var gamle og inventaret nedslitt.

Rapporten trekker frem syv såkalte enkeltobservasjoner som beskriver tilstanden hos dyrene på pelsfarmen:

Bur 545: Rev med igjenklistrede øyne og avføring i buret
Bur 470: Aggressiv og redd rev som gjør
Bur 612: Rev med igjenklistrede øyne med størknet sekret på neseryggen
Bur 607: Gammel avføring i buret
Bur 358: Rev med fortykket hud i ørebrusken
Bur 434: Rev med tannkjøttsvulst
Bur 250: Rev med utslett/sekret og misfarging ved øynene

Flere lovbrudd
Forholdene inspektørene avdekket på revefarmen var ifølge Mattilsynets kontrollører lovstridige på en rekke punkter.

Skadene på dyrene brøt ifølge Mattilsynets kontrollører med dyrevernlovens §2, som sier at «syke og skadde dyr skal få nødvendig behandling eller fjernes slik at de ikke står i fare for å lide unødig». Det mangelfulle renholdet var i strid med §8 i forskriftene om hold av pelsdyr.

I vedtaket fra Mattilsynet heter det at revefarmen enten må avvikles, eller så må det gjennomføres grundig renhold av bygninger og bur. Videre må gammelt gjødsel og avføringen som befant seg i og rundt burene fjernes innen 15. desember.

Farmeier: – Farmen stenges
Eieren av revefarmen sier til tv2nyhetene.no at all drift ved revefarmen nå er i ferd med å bli avviklet.

- Dyrene hentes ut nå, eller slaktes. Innen 1. januar skal hele anlegget være fullstendig tømt, sier farmeieren.

Som eier av bygningene har hun ikke tatt stilling til om bygningene skal rives eller stedet skal selges.

- Etter de nye forskriftene som trer i kraft fra 1. januar 2009 er det umulig å drive revehold på denne farmen uten betydelige oppgraderinger av anlegget, og det har jeg ingen planer om å gjøre, sier farmeieren

Eieren understreker at hun ikke har hatt noen befatning med driften av revefarmen det siste året. Bygningene har vært lånt bort til en annen fordi vedkommende ikke hadde plass til alle dyrene på den andre gården han driver.

Eieren stiller seg positiv til at Mattilsynet gjennomfører kontroller, men er kritisk til at hun som eier av bygningene ikke ble varslet om inspeksjonen da den ble gjennomført.

Det var en tilfeldighet som gjorde at hun var tilstede da Mattilsynet dukket opp, hevder hevder hun.

Flere farmer stenger
Denne pelsdyrfarmen er ikke den eneste som stenger før de nye forskriftene trer i kraft 1. januar. Etter en inspeksjon utført av Mattilsynet i Hordaland 13. november – to dager etter TV 2s dokumentar – har en farmeier signalisert at farmen avvikles til nyttår.

På denne farmen påpekte inspektørene disse forholdene:

Yttergjerdet manglet eller var av for dårlig kvalitet til å gjøre farmen rømningssikker
En del av burene var for små
Alle burene manglet helt eller delvis levegg
To av burene hadde tilgriset gulvnetting og deler av farmen var dårlig rengjort
Noen rever hadde øyebetennelse og en rev var blind på et øye

I tillegg har tre pelsfarmer i Vesterålen meldt fra at de legger ned virksomheten som en følge av at det lokale pelsdyrfôrkjøkkenet legges ned til nyttår, opplyser Mattilsynets distriktssjef i Vesterålen, Geir Arne Ystmark, til tv2nyhetene.no

Kommer med rapport før jul

Seksjonssjef Solfrid Åmdal i Mattilsynets seksjon for landdyr og dyrehelsepersonell sier til tv2nyhetene.no at Mattilsynet før jul kommer til å ha ferdigstilt en samlet oversikt over alle inspeksjonene som er foretatt av distriktskontorene landet rundt.

- Det er blitt et økt fokus på forholdene ved norske pelsdyrfarmer etter at dokumentaren ble vist, og Mattilsynet følger fortløpende opp alle bekymringsmeldingene som kommer inn, sier Åmdal.

kilde:http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2433210.ecehttp://origo.no/-/bulletin/edit/402818_pelsdyrboendene-mottar-samlet-rundt-60-millioner#

31 des.2009 kan livet ditt forandres for alltid...

Aldri hørt om Codex Alimentarius? Det er akkurat hva de vil.

Om du ikke har hørt om Codex, så sjekk hva media har skrevet om saken. Hør med de folkevalgte om de kjenner til Codex. Du er ikke alene om du er uvitende!

Codex Alimentarius er et FN-organ, og lager matstandarder. Men de blander seg også borti kosttilskudd og helsepåstander, og således påvirker Codex din helsefrihet. Dette skjer i et byråkratisk skyggeland, der media ikke deltar og forbrukerne holdes i uvitenhet. Codex retningslinjer for vitaminer og mineraler i kosttilskudd, og retningslinjer for helsepåstander vil, når de er ferdige, potensielt gjelde over hele jorda. Og slik resultatet kan anes i dag, vil de tillatte vitamin- og mineraldoser bli minimale og tillatte helsepåstander strengt regulert – fullstendig på tvers av det vi i dag vet. Det tas ikke hensyn til at tilskudd av vitaminer og mineraler er helt nødvendige for å opprettholde optimal helse. Ernæringsmedisinen har også klart demonstrert den helbredende/terapeutiske effekten av vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer.

Om vi, som helsebevisste forbrukere, ikke handler nå – og stopper Codex i tide, kan dette bli en del av din fremtid.

Er du opptatt av din egen helse og helsefrihet, må du gjøre deg kjent med Codex. Når Codex retningslinjer for vitaminer er innført, og globalt implementert, vil det ikke lenger finnes noen fristeder.

Utfordring til deg
Les hele denne artikkelen, den angår både deg og dine kjære.
Vi skal så enkelt som mulig forklare hva Codex er og hvorfor det er helsefarlig.

4. Industrien og den strenge reguleringen av kosttilskudd og helsepåstander

Som nevnt ovenfor er den verste skaden allerede gjort, hjemme i de enkelte nasjoner, når byråkratene stiller til møte i CCNFSDU.

Man kan si at alt som bestemmes i Codex, allerede er bestemt på forhånd.

Hvorfor ble de nasjonale lover og regler – også i Norge – så restriktive? Fordi vitaminer og mineraler er farlige? Neppe.

Så her aner vi hva som faktisk foregår….

Det er godt grunnlag for å tro at noen så den enorme nytteverdien og helsegevinsten av kosttilskudd, og nettopp derfor tok skritt for å begrense vår tilgang til dem.

Hvorfor? Kan det tenkes at det er fordi ”noen” ikke kan tjene penger på friske mennesker? Eller at usunne mennesker er politisk passive?

Kan det tenkes at ”helsevesenet” – eller skal vi kalle det skolemedisinen og den farmasøytiske industri – er klar over en konkurranse som ernæringsmedisin representerer, og ønsker å stoppe den? Hvis vitaminer og mineraler kan hjelpe oss å holde oss friske, for ikke å snakke om å helbrede sykdom, kan vi forestille oss ”noen” ikke vil at du og jeg skal kunne kjøpe dem fritt, lære å bruke dem, og således holde oss friske.

Det som ikke er lov i kosttilskudd vil bli regulert som medisin. Medisin er enten forbudt, reseptbelagt eller forbeholdt apotekene. Hvis Codex fjerner din tilgang på effektive kosttilskudd, hvem ”eier” da de ”nye medisinene”? Har farmasiselskapene da ”sikret” seg dette markedsaspektet også?

Flere og flere kosttilskuddselskaper kjøpes opp av farmasøytisk industri. IADSA (internasjonal bransjeorganisasjon) er ”infiltrert” av farmasøytisk industri. Det meste av det som i dag produseres av syntetiske tilskudd produseres av … farmasøytisk industri. Forsøk på å patentere vitaminer og mineraler er allerede på gang

Kan det tenkes at matindustrien (og farmasøytisk industri) – ser muligheten til å tjene penger på ”forsterket mat” – og således ikke vil at vi skal kunne putte tilskudd i munnen selv?

Ett argument her er jo at ved å forsterke maten med vitaminer og mineraler, får den tilbake noe av næringsstoffinnholdet den hadde før den ble transportert, prosessert og pakket. Og da kan man fortsette å forfekte den påstand at vi forbrukere får i oss nok av de viktige næringsstoffene, også når det blir klinkende klart for en hver at supermarkedsmaten er nesten tom for næringsstoffer.

Og om industrien får hånd om tilførselen av vitaminer og mineraler til forbrukeren gjennom forsterket mat; tror du de vil bruke de mest sofistikerte, bio-tilgjengelige og naturlige formene i produktene? Eller de billige syntetiske?

Uansett, ved utvikling av nasjonale lover og regler er alltid ”stakeholders” med i prosessen, gjennom konsultasjoner, lobbying og høringsrunder. Og stakeholders betyr stort sett industrien.

5. Langt på vei er myndighetene industriens løpegutter. Også i Norge?

Og forbrukerne? Høres deres røst? Sjelden eller aldri. Hva med forbrukerorganisasjonene? Forbrukerrådet? Forbrukerombudsmannen? BEUC (på EU-nivå)? Generelt støtter de kategorisk restriksjoner på kosttilskudd. Og grunnen er alltid den samme: forbrukerne må ”beskyttes”.

Og vitenskapen? For våre folkevalgte og byråkratene søker vel faglige råd? NRK meldte for en tid siden at 1/3 av de ansatte ved Statens legemiddelverk går over til jobber i legemiddelindustrien etter endt karriere for staten. Vi håper det ikke har noen betydning her.

Nesten uten unntak er vitenskapen myndighetene støtter seg på, ”industriens vitenskap” – og altså den samme som mener at kosttilskudd er både unødvendige og farlige.

Slik fremkommer restriktiv lovgivning. Myndighetene påstår naturmidler er farlige til tross for at de er bevist tryggere enn mat. Kosttilskudd blir kalt direkte helsefarlig, fullstendig unyttig og unødvendig, og lovgivning – stort sett drevet frem av parhestene industri og ”vitenskap”, tar bort din tilgang på de mest effektive og helsebringende produktene.

Les hele rapporten her;

http://www.nmmgroup.net/pdf/codex_brosjyre.pdf

Facebook; http://www.facebook.com/group.php?gid=34289091660

Om du vil laste ned en mp3 og høre litt info codex kan du gjøre det
hos www.radiofri.com, easy-listening blandet med viktig info.
Her er direktelink til programmet som om handler helse og Codex
http://radiofri.com/060906radiofri.com.html (60min)ANBEFALES!

Her er et foredrag som forteller deg hva Codex er, viktig info!!
Ian Crane – Codex Alimentarius ANBEFALES OGSÅ!)

Og så sementerer man det hele i større og større pakker: EU og tilsvarende regionale grupper – og så Codex.

Vaksineringsbløffen med Stoltenberg-familien som ambassadører og profitører

vaksinasjonsparadigmet nå synes å henge i en tynn tråd, og holdes kunstig i live ved fusk, feiltolkning av data og systematisk ignorering av uønskede effekter. God dokumentasjon av dette finner man i Rolf Erik Hanssens bok Vaksinasjon: hva er sannheten om vaksiner? (2006) og i online-artikkelen til Jon Rappoport, Vaccine dangers and vested interests (2006). Én konspirasjon er hemmeligholdelsen av at vaksiner ikke virker etter den idé de er basert på, og nå misbrukes kun for profittens skyld; en helt annen konspirasjon er evidens på at NWO-kabalen via helsemyndighetene synes å bruke vaksinering til flere formål som bl.a. befolknings­kontroll (ved at vaksinen enten steriliserer personen eller svekker immun­forsvaret) og diverse biologiske eksperimenter. Som grunnlagsdokumentasjon kan her nevnes Gary Matsumotos bok Vaccine A: The covert government experiment that’s killing our soldiers, and why GI’s are only the first victims (2004) samt diverse blogg-artikler om vaksinen mot Human Papilloma Virus (HPV) som skal forårsake livmorhalskreft (to artikler fra Kjeld Heising: 241007, 081007). De færreste kjenner til hvilket intimt samrøre det er mellom Rockefeller Foundation, Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) og Stoltenberg-familien. De tre arbeider til de grader for hverandre at det blir spennende å se om dette tåler medias oppmerksomhet, hvis og når noen i den anemiske pressen tør å ta tak i dette. I årene 1910-20 ble båndene mellom den kjeltring­aktige laug-organisasjonen American Medical Association (AMA) og Wall Streets bank/finans-elite knyttet ved at landets rikeste og mektigste personer opprettet skattefrie fond som støttet medisinsk forskning. Pengene gikk til AMA-godkjente medisinske skoler og universiteter. Finans­eliten forventet på sin side å få mye igjen for pengene, da det bare var i navnet (og for den naive presse) at dette var ”humanitære” og ”filantropiske” donasjoner. Kenny Ausubel skriver i boken When Healing becomes a Crime (2000; s. 288-89): ”Medisin hadde aldri før vært lukrativ forretning, og plutselig var den besvangret med nok løfter til å tiltrekke seg ”gummi-baronene” fra slutten av 1800-tallet. De anvendte masse­produksjonens industrielle logikk på frembruddet av medisinske behandlinger. AMA kastet seg på hjulene til disse overveldende finansielle kreftene for å transformere medisin om til en industri. Formuene til Carnegie, Morgan, Astor og Rocke­feller finansierte kirurgi, strålebehandling og legemidler, som ble de lukrative hjørne­steinene til den gryende medisinske økonomi.”

Partnerskapet mellom såkalt ”skolemedisin”, farmasøytisk industri og Wall Street dannet den konstellasjon som vi i dag tar for gitt og innbiller oss er ”objektiv medisinsk vitenskap til pasi­entens beste”. Kirurgi, strålebehandling og legemidler har det til felles at alle partene i konstellasjonen tjener på det. [Denne historien er nærmere omtalt i mitt kreftkapittel her].

Rockefeller Foundation har altså i nærmere hundre år vært en sentral aktør i denne ”let’s make money by making and keeping people as sick as possible”-affæren som i dag kalles objektiv medisinsk vitenskap. Det var Rockefeller Foundation som i 1929 stiftet og full­finansierte Statens institutt for folkehelse, som i 2002 ble slått sammen med Statens helseundersøkelser (SHUS) til Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) som er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Camilla Stoltenberg, som er søster av statsministeren, arbeider som FHIs assisterende direktør. Ertresvåg skriver (s. 108): ”På hennes [Camilla Stoltenbergs] ansøkning mottar instituttet titalls millioner kroner hvert år fra Rockefeller Foundation. Midlene disponeres angivelig i sin helhet av familien Stoltenberg. Nøyaktig hvor mye familien mottar på dette viset vet man ikke fordi instituttets regnskaper som nevnt ovenfor, er hemmelige.” Jens Stoltenberg har vært en reisende ambassadør for vaksinekampanjer, hånd i hånd med verdens rikeste mann Bill Gates som i de senere årene har hevet seg på den profitable vaksine/medisin-karusellen. Med alle de mangemilliardærer og transnasjonale mega-konserner som er involvert i helse, i å hjelpe lille deg og meg, skulle man tro at verdens helseproblemer var over for lenge siden. Istedet ser vi en kontinuerlig økning av helse­problemer. Merkelig. Stoltenberg-regjeringen har hastebevilget rundt 800 millioner kroner til vaksineringskampanjer, og har lovet totalt seks milliarder kroner i støtte frem til 2015. Regnskapene til Nasjonalt folkehelseinstitutt er unntatt offentlighet, grunnet ”konkurranse i vaksinemarkedet”. FHI er altså en aktiv aktør i vaksinemarkedet; hvilket naturligvis er en uholdbar situasjon for en offentlig etat som skal være borge for objektiv kunnskap og være på pasientenes side. I stedet har vi en etat som profiterer på at flest mulig nordmenn tar flest mulig vaksiner. Fortjener en slik etat vår tillit? Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre Versjon: 14. desember 2008

kilde http://www.rolfkenneth.no/NWO_review_Ertresvaag-2008.html

911 og Chemtrails&Norsk etterretning og CIA.

Norsk etterretning og CIA. Oddmund H. Hammerstad, offiser og tidligere stats­sekretær i Forsvars­departementet, fikk i 1997 utgitt boken Oppgjør: med maktspill og overgrep i de hemmelige tjenestene (Genesis Forlag) [bokanmeldelse av Frode Eriksen]. Boken handler om det norske etterretningsapparatets samarbeid med CIA, og de ”kulturproblemer” dette skapte da CIA er uten moralske skrupler og opplever seg som hevet over loven, mens nordmennene ville holde seg innenfor lovverket samtidig som de klamret seg rundt beina til ”Big Daddy”. Dette leder Ertresvåg inn på den såkalte ”Kåre Torvholm-saken” der millionbeløp gjennom flere år regelrett ble stjålet fra kystfiskerne. Også her var det forsøk på å få varslerne stengt inne på sinnssykehus, inkludert lensmannsbetjent Gjert A. Nærø og korporal Oddmar Remøy! Dette dramaet involverer Politiets overvåkningstjeneste (POT) og Stay Behind-nettverket, men er for komplekst til å gjengi her. 911 og Chemtrails. Ertresvåg kommer inn på 911-dramaet og Chemtrails. Han konkluderer at problemet med disse store konspirasjonene er ikke mangelen på fakta, men den psyko­logiske og mentale prisen ved å skifte verdensbilde. Bare de som har skiftet verdens­bilde kan vite hvor høy denne prisen er. Og jo eldre man er, eller jo mer man har studert her i livet, dess høyere er prisen med å kaste det gamle på bålet og bygge opp et kunnskaps­fundament! Den undersøkende journalisten William Thomas skrev i 1997 den første artikkelen om Chemtrails, der ordet ”Chemtrails” ble lansert. Det er ikke noe problem å skille Chemtrails fra de normale Contrails, de har hver sine karakteristiske trekk (kilde). Chemtrails er nå et globalt fenomen, der høye nivåer av aluminium og barium er det vanligste funnet. Den mest vitenskapelige og pågående Chemtrail-forskeren i dag er uten tvil Clifford E. Carnicom, som sommeren 2008 har isolert og dyrket i kultur biologiske patogener kalt Morgellons som kommer fra Chemtrails (se video der Carnicom og Gwenn Scott diskuterer Morgellons). Hva formålet med Chemtrails er, eller hvem som står bak, vet vi ennå ikke. Chemtrails kan ha flere formål, som å svekke befolk­ningens helse, fremme HAARP-installasjoners yteevne, og å redusere himmelsikten ( hvilket ifølge noen spekulasjoner kan være relatert til ankomsten av planeten Nibiru). Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre Versjon: 14. desember 2008

KILDE http://www.rolfkenneth.no/NWO_review_Ertresvaag-2008.html

Psykiatrien og Gaustad sykehus

Psykiatrien og Gaustad sykehus. På kirkegården ved Ris kirke i Oslo ligger en massegrav som sist ble tatt i bruk i 1989. Historien bak denne massegraven er så mørk og grusom at Gaustad sykehus har sendt brev til pressen om ikke å omtale graven eller dens historie. Da pressen har blitt en lydig puddel, måtte det en Ertresvåg til for å rippe opp i historien. CIAs eksperimenter med MindControl, atferdskontroll og bruken av psykedeliske stoffer som sannhetsserum nådde også frem til Gaustad sykehus, brukt på forsvarsløse pasienter som hadde blitt fratatt alle rettigheter, som tatere og barn med tysk far og norsk mor.

I denne graven finner vi også lobotomi-ofre. Mellom 1941-74 skal Gaustad sykehus ha stått for ca. 3.000 lobotomier. De ti første årene skal 24 % av ofrene ha dødd under selve operasjonen, utført bl.a. med strikkepinner og ishakke. Om det var en bedre skjebne å overleve operasjonen, vites ikke. Ertresvåg utpeker særlig lege og psykiater Ørnulf Ødegård (1901-83) som medansvarlig i dette mørke kapittelet, i sin rolle som direktør for Gaustad sykehus fra 1938-82. Kjersti Ericsson, som sammen med Eva Simonsen har skrevet boken Krigsbarn i fredstid (2005), viser til i et intervju at Ørnulf Ødegård i en sakkyndig uttalelse hevdet at halvparten av mødrene til ”tyskerunger” var arvemessig mindreverdige (kilde).

Europamester i tvangsinnleggelser. Norge har i dag det desidert høyeste antall psykiatriske tvangsinnleggelser i hele Europa. Antallet er 5-7 ganger høyere enn i våre naboland Danmark og Sverige. Ertresvåg spør om dette høye antallet kan være relatert til at flere varslere i de senere årene har blitt tvangsinnlagt, trolig fordi de er varslere. Han tar opp historien til Synnøve Fjellbakk Taftø som jobbet ved Utenriksdepartementet, og som kom med flere avsløringer som var så ubehagelige at dette trolig var grunnen til at hun ble tvangsinnlagt. Under regjeringen til Kjell Magne Bondevik og justisminister Odd Einar Dørum ble en lov om tvangsinnleggelse vedtatt som pga. sin diffuse formulering lett kan misbrukes.

KILDE Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre Versjon: 14. desember 2008

Vannet vårt privatiseres&NWO-angrep mot bondesamvirker?

Vannet vårt er i ferd med å privatiseres og kommersialiseres. Nordmenns gratis tilgang til vann står nå i fare for å bli privatisert og kommersialisert. Dette er ikke et enten-eller; privatiseringsprosessen har allerede kommet godt i gang selv om vi ennå ikke merker noe særlig til den. Det er Erna Solberg og EU-tilhengerne i norsk politikk som fremskynder en slik privatisering og kommersialisering. Dette er knyttet opp til EUs Tjenestedirektivet fra 2006, som politikere flest ikke orker å sette seg inn i. Globale kommersielle vannselskaper som vil erobre de norske vannressurser står ikke bare ved den norske dørterskel, de har allerede fått en fot innenfor. Norge er et lettlurt og lukrativt bytte med politikere som utmerker seg mer ved sin konformitet enn ved kompetanse og integritet. Folkehelseinstituttets ønske om å UV-bestråle vann for å bekjempe parasitter synes å være et NWO-påfunn som vil skade langt mer enn det gavner. For mer informasjon, gå til Vannbevegelsen: folkebevegelsen for bevaring av vann som fellesgode.

NWO-angrep mot bondesamvirker? NWO-kabalen og Storkapitalen favoriserer storskala industrialisert jordbruk, da det er dette som gir størst profitt. Men for kundene er prisen de må betale for maten bare en av flere faktorer. Andre faktorer er, eller burde være, matens smaks­kvalitet, matens næringsverdi, evt. tilsetning av veksthormoner og andre uhumskheter, og den livskvaliteten som dyrene har fra fødselen og frem til avlivingen. Maten som kommer fra industrialisert jordbruk er på mange vis usunn, og for å sette det på spissen, ”maten smaker som hund”. Det er derfor interessant å se hvilke diskrediteringskampanjer og evt. bakterio­logiske krigsførings­kampanjer som kooperativer og bondesamvirker som Gilde, Tine, Prior og Felleskjøpet kan ha blitt ofre for.

Ertresvåg nevner dokumentarfilmen Smaken av hund (2007)som angriper nettopp disse bondesamvirkene, og angriper dem med en tittel som er ganske så urettferdig. Det merkelige er at institusjonen Fritt Ord tok initiativ til denne filmen og sponset den. Hvilken agenda har Fritt Ord når det gjelder landbrukspolitikk? Ertresvåg kommer i boken ofte tilbake til denne institusjonen, som han antyder fremmer NWO-agendaen. Han finner det sannsynlig at tilstedeværelsen av E.coli-bakterier i morrpølsen fra et av Gildes anlegg i 2006, som resulterte i at 18 personer ble syke, var resultat av bakteriologisk krigføring (Wiki om E.coli-saken). På samme tid var det to utbrudd av E.coli-bakterien i Nord-Amerika, i fersk spinat og i salat (kilde).

Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre

kilde http://www.rolfkenneth.no/NWO_review_Ertresvaag-2008.html

”Kunsten å skyte ned stjerner”&HAARP-prosjektet.

”Kunsten å skyte ned stjerner”. Dette kapittelet handler om tre norske enere som ble oppsagt fra jobben, forfulgt av det norske rettsvesen og forsøkt tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling nettopp pga. deres verdifulle bidrag til det norske samfunnet. Deres historier er imidlertid for lange og komplekse til å gi utfyllende sammendrag av her. Den første stjernen er ingeniøren Magnus B. Aase, som hadde meget ansvarsfulle stillinger i den statseide bedriften Kongsberg Våpenfabrikk (KV), som var i virksomhet fra 1814 til 1987. Aase oppdaget i 1975 at KV drev med ulovlig eksport av teknologi til øst-europeiske land. Dette var et brudd på COCOM-regelverket som NATO-landene hadde underlagt seg, og som regulerte vestblokkens salg av strategiske varer, tjenester og teknologi til kommuniststatene.

Det viste seg at KV var løpegutt for CIA, som prøvde å få bevilget høyere offentlige budsjetter til seg selv ved å overdrive trusselbildet av fiendens tekniske know-how. Det interessante her er at POT identifiserte seg med kjeltringsiden, CIA og KV. Det var Aase som POT var ute etter, og som de brukte ressurser på å overvåke. KV ble avviklet i 1987 fordi fortsatte brudd på COCOM-regelverket til slutt ble avslørt i en offentlig kontroll. Magnus B. Aase holdt et foredrag om saken på Varslerseminaret i Oslo i november 2006, som kan ses her [Veoh-video; 30 min].

Den andre stjernen er elektroingeniør, oppfinner og idealist Einar Langset, som i 15 år har hatt toppjobber innen oljeindustrien i Nordsjøen og på land. Hans store forbrytelse mot det norske samfunn var at han tok verdenspatent på en oppfinnelse som gjør det mulig å utvinne geotermisk energi fra forlatte, tomme borehull som Norge har overflod av. Han ble da betraktet som en trussel mot de norske oljeinteresser, hvilket resulterte i at han to ganger ble arrestert i arbeidstiden og tvangsinnlagt på psykiatriske avdelinger (i 1994 og 1996). Han har aldri fått forklaring på tvangsinnleggelsene.

Den tredje stjernen var Eirik Finne, arkitekt, ingeniør og brannekspert. Hans helteinnsats begynte i 1958 da han som øverste brannekspert for Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) fikk i oppdrag å finne årsaken til to husbranner. Han fant og rapporterte årsaken, som var de såkalte ”ventilerte tak” som fungerte som brannfelle. Problemet var at denne takkonstruk­sjonen var selve juvelen i NBIs skrytepakke. NBI hadde konstruert disse brannfellene og sto som faglig garantist. Da ledelsen i NBI valgte å ignorere Finnes oppdagelse av årsaken og prøvde å fryse ham ut, prøvde han å varsle myndighetene. Han brukte over tyve år på å påkalle myndig­hetenes reaksjon, og i denne tiden gikk nærmere 1000 menneskeliv tapt pga. de ventilerte takene. Som eksempler på mer kjente tilfeller kan nevnes brannene som oppsto i Colosseum kino i 1963, i Sandnessjøen Sykehjem og i Gullhella Pleiehjem i 1979, og de tolv rekkebolig­husene på Furuset i Oslo som brant ned den 21. mars 1998. Den takken han fikk for sin varslerrolle nådde sitt klimaks i 1979 da myndighetene, anført av stortingspresident Guttorm Hansen, forsøkte å få ham tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. Eirik Finne døde i 2002, 82 år gammel.

HAARP-prosjektet. Ertresvåg skriver om Norges deltagelse i HAARP-prosjektet, og mener at militæret (eller myndighetene) her på ny klamrer seg rundt beinet til ”Big Daddy” i eksperimenter med mennesker og naturen som ikke bare må være meget farlige, men hvis langsiktige konsekvenser vi er fullstendig uvitende om. Ertresvåg skriver at basestasjonene i Norge som fysisk deltar i HAARP-prosjektet er:
  • Globus 2-radaren i Vardø (eid av amerikanerne);
  • det internasjonale EISCAT-anlegget på Ramfjordmoen ved Tromsø (info);
  • NATO-anlegget i Verdal (som de lokale myndigheter hevder overhodet ikke er i drift!),
  • radarstasjonen på Sognefjell i Sogn og Fjordane.

Deler av befolkningene rundt disse stasjonene føler seg som prøvekaniner for merkelige stråleeksperimenter. Ertresvåg nevner at besetningen ombord på det militære etterretnings­fartøyet Kvikk (som var ombygd med spesielle og sterke antenner og radarutstyr) skal ha blitt foreldre til et uvanlig høyt antall vanskapte nyfødte barn. Besetningen kom imidlertid ingen vei juridisk sett da det var umulig for dem å bevise noen sammenheng. Den internasjonale faglitteraturen argumen­terer for at HAARP foruten vær-modifikasjon også dreier seg om miljø-modifikasjon og MindControl. Maarit M. Hanssen har nylig gitt ut den første norske boken om HAARP, Tors hammer. Geofysiske våpen, en realitet eller science fiction? (Kolofon, 2008). Tre av hennes venner har forøvrig blitt tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus pga. innlegg og artikler som de har skrevet som belyser NWO-konspirasjoner.

Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre

KILDE http://www.rolfkenneth.no/NWO_review_Ertresvaag-2008.html

Bilderberg-gruppen&Frimureriet

Bilderberg-gruppen.

Når Bilderberg-gruppen, som representerer makteliten og NWO-kabalen i Europa og Amerika, kommer sammen hvert år i hemmelighet på et 5-stjerners hotell for å nå konsensus om felles strategier, planer og mål, må man være temmelig virkelighets­fjern for å anta at denne aktiviteten ikke er av konspirativ natur. Mens mange tilhørende den norske makteliten inviteres og deltar bare på ett Bilderberg-møte, hvilket svekker deres integritet men ikke nødvendigvis må tolkes dithen at de har solgt sin sjel til NWO-agendaen, så har noen nordmenn definitivt solgt sin sjel til NWO-agendaen. En av disse er industrilederen Egil Myklebust, som i flere år har sittet i BG’s styringskomité. Der sitter han og analyserer hvert år hvilke norske menn og kvinner i nøkkelposisjoner som kan la seg forføre av makten, glansen og visjonene til Bilderberg-gruppen. Disse sender han så ut invitasjon til. Eksempler er Thorvald Stoltenberg (1994, 1995), Kristin Clemet (1999), Jens Stoltenberg (2002), sentralbank­sjef Svein Gjedrem (2003), Nobelkomiteens sekretær Geir Lundestad (2005) og Siv Jensen http://www.youtube.com/watch?v=5cMNTlGRvUs (2006). Hvorfor i all verden skulle noen takke ja til et topphemmelig helgeopphold arrangert av et lyssky syndikat, hvis det ikke var fordi man vurderer å gjøre business med dem?http://www.riksavisen.no/ [Riksavisen har utviklet en database med avanserte søkemuligheter over samtlige Bilderberg-deltakere fra 1954 til 2008 (her)http://www.bilderbergs.info/
. For mer om Bilderberg-gruppen, se min bokanmeldelse av Daniel Estulins bok The True Story of the Bilderberg Group (2007)

]

kilde http://www.rolfkenneth.no/NWO_review_Estulin.html.

Frimureriet. Ertresvåg tar opp hvordan Stortinget og pressen bevisst har unngått å rette søkelyset på frimureriet: den skjulte makt som disse ordener og losjer representerer, og tilfeller der denne makten misbrukes pga. lojalitetsproblemer som ligger i selve organisa­sjons­formen. Det er særlig representantene for rettsvesenet som synes å ha misbrukt denne makten, slik det fremgår i Erik Rudstrøms selvutgitte tobindsverk Frimureriet og de skjulte makteliter (4. utg. 2005) [bind 1: Om broderskapsbånd i norsk rett og politikk; bind 2: Om broderskapsbånd i verdenspolitikken] og i Freddy Kristoffersens

selvbiografi som kom ut noen uker etter at han døde, Mafiaen i Eiker https://secure.kolofon.no/searchdetails.aspx?pid=1826&docid=78

: en selvopplevd historie (2006). Norge har hatt to offentlige makt­utredninger, i 1972 og i 1997; ingen av dem inkluderte granskning av frimurerne.

De store frimurerlosjene ble etablert på 1700-tallet 75-100 år før Rothschild-dynastiet med sine NWO-planer ble en samfunnsfaktor ved begynnelsen av 1800-tallet. Frimureriet represen­terer en blanding av diverse esoteriske strømninger, også kristne, mens NWO-kabalen ønsker å fremme et materialistisk verdensbilde. Naturligvis kan man anta at NWO-kabalen har greid å infiltrere de store frimurerlosjene, og naturligvis blir korrupsjon og konspirasjoner avslørt innen frimureriet som innen alle andre sosiale møteplasser, men derfra er det et meget langt skritt til å hevde at frimureriet er et redskap for NWO-kabalen, hvilket mange kristenkonservative (og muligens Ertresvåg) antar.

kilde http://www.rolfkenneth.no/NWO_review_Estulin.html.

Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre Versjon: 14. desember 2008

Egil Myklebust og Eivind Reiten: to landsforrædere

Hvis definisjonen av en ”lands­forræder” er en person som i det skjulte arbeider systematisk for å underminere nasjonens stjerne­konserner, nasjonens disposisjonsrett over naturressursene, den nasjonale velstand og den nasjonale sikkerhet, kvalifiserer Egil Myklebust og Eivind Reiten til å bli for lands­forrædere. De fortjener å bli utsatt for minst det samme søkelys – samt den samme skam og vanære – som Knut Hamsun som døv og isolert 80-åring ble gitt.

Egil Myklebust

har spilt en sentral rolle i å kvitte seg med en rekke av Norges industrielle kronjuveler der vi for noen av dem satt med den internasjonale spisskompetansen: Freia sjokoladefabrikk (solgt til utlandet i 1993), DYNO Nobel (solgt til utlandet i 1994), Magnesium­bedriften på Herøya (avviklet og solgt i 1993-95), og Hydro Seafood (Norges største oppdrettsselskap) som ble solgt til utlandet i 2000. Tusener av arbeidsplasser gikk tapt, norsk spisskompetanse ble avviklet, og den norske stat mistet årlig mange milliarder i skatteinntekter. Myklebust er den eneste nord­mannen som er et permanent medlem i Bilderberg-gruppen gitt hans faste plass i styrings­gruppen, så han må mer enn noen annen Bilderberg-deltaker vite at dette er en av de mektigste fronter for NWO-agendaen. Likevel velger den norske presse og det norske Storting å se en annen vei. Da fortjener vi de tilstander som kommer, og som langt på vei har kommet.

Myklebusts bidrag som styreleder i SAS har vært å svekke samvirket mellom konsernets tre skandinaviske land. Oppkjøpet av det privateide Braathens SAFE i 2004, der de ansatte hadde helt andre arbeidsvilkår, var nødt til å resultere i store problemer. Er det langsiktige målet å avvikle hele SAS ved å stykke det opp i småbiter som så selges til utlandet? En rekke driftsenheter og materielle aktiva har allerede blitt solgt ut. I februar 2008 trakk Myklebust seg brått som styreformann, da SAS kanskje var i sin største krise noensinne.

Etter at Myklebust gikk av som styreleder for Norsk Hydro i 2001, tok Eivind Reiten

(Bilderberg 2000)

over med den nye tittelen konsernsjef. Også han synes å arbeide syste­matisk for å svekke Norge som industrinasjon. Da han var olje- og enerigiminister i årene 1989-90, som representant for Senterpartiet, sto ham for en liberalisering

av det norske energimarkedet. Strømforsyningen ble delvis privatisert, og kraftprisene gikk rett til himmels. I april 2006 ble det klart at Reiten som konsernsjef i over et år hadde drevet skjult lobby-virksomhet mot sin egen regjering i Brussel for å bli kvitt de norske konsesjons­lovene (den såkalte ”hjemfallsretten”) som sikret norske kraftverk på norske hender. Ertresvåg skriver (s. 161):

”Reiten ble den ledende kraft bak fusjonen mellom Statoil og Hydro. Uforsonlig stilte han sine eiere overfor et ultimatum: Det innarbeidete navnet Statoil måtte forkastes, i tillegg hadde han utsett seg selv som styreformann for industrikjempen, samtidig som han ville være toppsjef for aluminiumsbedriften Hydro, restene av det oppsplittede gamle selskapet… At det amerikanske konsulent- og revisjonsselskapet Price Waterhouse fikk i oppdrag å forberede det nye selskapets tilstedeværelse på New York-børsen til den beskjedne sum av 250 millioner kroner, var bare naturlig… Reiten har fortsatt sin forgjengers industripolitiske utsalgspolitikk. Han ble stanset da han ville selge ut Hydro Automotive på Raufoss, noe som ville ha rammet 700 familier. Den ble reddet gjennom lokal mobilisering. Men han fikk gjennomført salg av selskapets viktigste petrokjemi­virksomhet (Hydro Polymer) for 5,5 milliarder kroner til den britiske petrokjemigiganten Ineos… Kan noe menneske stole på Eivind Reiten?”

Det meste av norsk industri som Myklebust og Reiten berører, synes å gå i oppløsning og forsvinne til utlandet. Samarbeidet mellom Myklebust (som fortsatt er ekstern styremedlem ved UiO) og Kristin Clemet som forsknings- og utviklingsminister 2001-05 har resultert i det som Hans Kolstad i en kronikk i Aftenposten den 9. oktober 2007 har kalt Universitetets fall.

kilde http://www.rolfkenneth.no/NWO_review_Ertresvaag-2008.html

Den norske journalistikkens bunnløse fall& Debunker-kobbelet rundt foreningen SKEPSIS aktiveres.

Den norske journalistikkens bunnløse fall. Ertresvåg mener at det var på 1970-tallet at den norske journalistikkens kvalitative forfall begynte, og at dette var knyttet til diverse kampanjer som prøvde å løsrive pressen fra de politiske partiene. Den norske journalistikkens kvalitative fall er et fall fra samfunnsansvar med fokus på vesentligheter til en orgie i anti-intellektualisme, konsumerisme, trivialiteter, irrelevans, sludder og sladder. Journalistene har blitt dumme og naive tjenere for Establishment-direktiver som de ikke en gang stiller spørsmål ved. Det aller siste norske journalister ønsker å diskutere, er deres eget forfall. Dette forfall er deres sterkeste tabu-emne.

Debunker-kobbelet rundt foreningen SKEPSIS aktiveres. Et av de siste kapitlene i SOV, mitt lille Norge er viet media-verdenens sensurerende reaksjoner på hans forrige bok, Makten bak makten. Hele debunker-kobbelet rundt foreningen SKEPSIS ble sluppet løs og aktivert. Mandatet til SKEPSIS er å forsvare det politiske og det vitenskapelige Establishment mot alle former for konspirasjonsanklager, samt å forsvare scientisme. Deres enkle standardrespons er å hevde at det egentlig ikke finnes (store) konspirasjoner i denne verden, påstander om denslags er kun et resultat av paranoia. Frontpersonene i SKEPSIS prøver å fremstille seg som eksperter på de ”sosiologiske” og ”psykoanalytiske” aspekter ved denne ”paranoia”, en ”ekspertise” de så uttrykker gjennom hundrevis av avisinnlegg og artikler, samt et par bøker.

Erik Tunstad

stiftet den norske Skepsis, som er tilknyttet det internasjonale CSICOP-nettverket som CIA-sponsede Carl Sagan (1934-1996) var medstifter av. Tunstad arbeider som fagredaktør i forskning.no, og er programleder av Verdt å vite (NRK P2). Tunstads faglige nivå kan bl.a. studeres i det pubertale 911-innlegget ”Ekstreme synspunkter, ja”, hvor han hevder at det ikke ”finnes saklig grunn til å trekke den såkalte offisielle versjonen i tvil”. Innlegget ligger fortsatt på web-basen til forskning.no. Styret i forskning.no nekter å kommentere saken. Skepsis fungerer i praksis som et NWO-organ, sponset eller ikke.

Det synes som om de norske Establishment-styrte media, inkludert den ”venstreradikale” avisen Klassekampen, har inngått et uformelt samarbeid med Skepsis. Når ubehagelige konspirasjonsanklager kommer frem i søkelyset, som er litt for store til at de enkelte media-institusjoner selv føler seg kompetent til å avvise dem, ringer de opp ansvarlig redaktør for Skepsis, Asbjørn Dyrendal

, og betaler ham antagelig et par 50-lapper for at han skal komme med litt generell eller spesifikk debunk. Ertresvåg harselerer over den primitive sensuren og debunk som ble prøvd iverksatt mot ham, bl.a. gjennom NRK, Morgenbladet, Klassekampen og Erik Tunstads forskning.no. Ertresvåg skriver:

”Angrepene [på boken] ble i seg selv et slags speilbilde på litt av den virkelighet boken prøvde å beskrive. Counterproductive er amerikanernes ord for slik mislykket innsats.”

En av dem som prøvde seg med billig debunk, var Skepsis-vennen

Øystein Sørensen, som siden 1996 har vært professor i moderne historie ved Historisk Institutt, UiO. I august 2007 fikk han utgitt boken Den store sammen­svergelsen. Historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger. Bokens uttalte hovedemne er den konspirasjons­litteratur som har basert seg på den tro at Adam Weishaupts bayerske Illuminati-orden (1776 – 1785) ikke gikk i oppløsning ca. 1785, men bare gikk under jorden for så å dukke opp i nye former, og i dag skal være mektigere enn noensinne. Personlig støtter jeg Sørensen på akkurat dette punktet, bl.a. med referanse til kapittel 3 (online) i boken til Vernon Stauffer (1875-1925), The Bavarian Illuminati in America (1918). Ertresvågs forsøk på å la New World Order-konspirasjonen utgå fra Illuminati-ordenen, fremfor å la det ha Rothschild-dynastiet som sin rot og fortsatte kjerne, overbeviser ikke meg, men vi går ikke videre på det her. Poenget er at Sørensen også prøver å avvise selve New World Order-konspirasjonen, hvilket er Ertresvågs hovedanliggende med Makten bak makten, uten å ha lest eller kjenne til den mest grunnleggende NWO-litteraturen. Sørensens uvitenhet på dette emnet har jeg dokumen­tert i min anmeldelse av hans bok (her).

kilde Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre

Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre

Innledning

. Per-Aslak Ertresvåg (f. 1931) fikk i mars 2006 utgitt den første norske boken om New World Order (NWO)-kabalen, dens historie, konspirasjoner og mål: Makten bak makten (Koloritt Forlag). Bokens Del 1 beskriver det euro-amerikanske oligarkiet – ledet av Rothschild-dynastiet i Europa og av Rockefeller-dynastiet i USA – og de viktigste NWO-institusjoner som har styrt Vestens historie de siste hundre årene. Bokens Del 2 er mer spekulativ, og består i dykk ned i diverse komplotter, trender og samfunnssymptomer som forfatteren mener at NWO-kabalen står bak. Boken har en journalistisk form, det er ingen akademisk avhandling.

Ertresvåg har i over 50 år vært pressemann. Han har bl.a. vært politisk medarbeider i VG, korrespondent i Brussel under EF-forhandlingene 1970-72, senere medlem av Korvald­regjeringens infogruppe om EF, og redaktør av Venstres Pressekontor der han startet ukeavisen Vår Fremtid. Han bygde opp og ble sjefsredaktør for den norske avdelingen av Inter Press Service (IPS). Han har utgitt flere bøker, samt forelest ved DH-skoler og universiteter i inn- og utland (Frankrike og USA).

Den 7. september 2007 holdt Per-Aslak Ertresvåg, Berit Ås, Trude Malthe Thomassen og Kari Storhaug en 911-pressekonferanse i tilknytning til Protestfestivalen i Kristiansand. I praksis besto pressekonferansen av et foredrag av David Ray Griffin, som er kjent for sine bøker der han avslører alle løgnene og unngåelsene i den offisielle versjonen av hva som skjedde den 11. september 2001. På pressekonferansen lanserte gruppen den tospråklige web-basen 911-Pressekonferansegruppen hvis Plattformdokument er det eneste web-dokument i Europa som prøver å gi en oppdatert helhetsoversikt over alle aspekter ved 911-dramaet. Berit Ås avsluttet konferansen med å si at hun ville prøve å få Griffin nominert til Nobel fredspris. David Ray Griffin og 911-bevegelsen ble nominert til Nobel fredspris 2008 (se Nominasjons­brevet og nominatorene).

I oktober 2008 kom Ertresvåg ut med boken SOV, mitt lille Norge (Koloritt Forlag). Dette er en oppfølger av Makten bak makten. Denne boken fokuserer på hvordan NWO-konspirasjonene har invadert vårt eget lille land takket være norske muldvarper i leder­posisjoner innen politikk, finans og industri. Mange kjenner til denne muldvarp-virksomheten, men er for konforme og tafatte til å ta et oppgjør med den. Pressen har for lengst druknet i trivialitetenes bunnløse brønn.

For dem som ikke bruker Internet aktivt eller leser utenlandsk litteratur, er Ertresvågs to siste bøker den eneste norske kilde til informasjon om NWO-kabalen og dens konspirasjoner.

Bokens forord er skrevet av Edvard D. Vogt, professor Emeritus ved Det juridiske fakultet, UiB, som ut fra et enkelt resonnement konkluderer at jo høyere opp i samfunnspyramidens maktelite man kommer, dess hyppige treffer man hverandre, diskuterer felles agendaer, og når konsensus om felles strategier, planer og mål. Jo høyere opp i samfunnspyramidens maktelite man kommer, dess større er sannsynligheten og naturligheten av å finne konspirasjoner av det profesjonelle slaget og av det riktig store formatet. Konspirasjoner på samfunnstoppen er således noe vi kan anta er den naturlige regel, ikke unntaket.

Ertresvåg begynner boken med sine observasjoner om hvordan Norges demokrati og velstand nå undermineres og svekkes innenfra av de norske muldvarper i leder­posisjoner innen politikk, finans og industri. Disse muldvarper fungerer i praksis som landsforrædere. Dette lands­sviket er langt alvorligere og fortjener hundre ganger mer media-oppmerksomhet og diskusjon enn det som oppsto rundt den døve og isolerte 80-åringen Knut Hamsun. Men pressen har gått tabloid, og det norske folk ”morer seg til døde” med underholdnings­programmer. I Norge begynte undermineringen av Norges suverenitet med Gro Harlem Brundtland.

Pressen skriver i beste fall vagt og diffust om ”globalisering” som om dette er en naturlov. Sjeldent blir det presisert at det egentlige emnet er hvordan eliten presser frem globalisering av nyliberalismen. Sjeldent blir det problematisert at nyliberalistisk politikk i sin essens går på bekostning av det nasjonale demokratiet og den offentlige velstand, eller at 80 % av befolk­ningen (arbeiderklassen og middelklassen) er denne politikkens tapere. Under denne poli­tikken ser vi en samtidig økning av fattigdommen og antall milliardærer; hvilket Susan George har påpekt i sine bøker for over tyve år siden. Selv en forening som Nei til EU greier ikke å se EU i dens rette NWO-kontekst. Der i gården ser man bare hvordan enkelte typer av norsk næringsvirksomhet trues ved implemen­tering av EU- og WTO-direktiver.

" Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre ":http://www.rolfkenneth.no/NWO_review_Ertresvaag-2008.htmlwww.rolfkenneth.no/NWO_review_Ertresvaag-2008.html