Viser arkivet for stikkord commission

Hank von Helvetes sitt Korstog mot psykiatrien

Disse kunnskapene om psykiatrien kan ikke lenger ligge uberørt, sier rockeren og sikter til det han mener er lovbrudd.

Dette er bra nytt for oss alle som kjemper mot noen av de enkelte torturistene i Denne bransjen,vi prater om det grunnleggende forarbeidet Nazistene gjorde under,før og etter 1 og 2 verdenskrig.Nederst har jeg samlet linker.Av Carl Andreas Hope Rydsaa

- Jeg har ikke noe problem med å skille mellom dette og min rolle som artist og vokalist. Det er det vel heller andre som gjør. Men folk skal føle seg trygge på at jeg har full kontroll, betrygger Hans-Erik Dyvik Husby (Hank von Helvete) til VG.

Tidligere denne uken annonserte den verdenskjente rockestjernen at han i tiden fremover vil bruke sitt kjendisnettverk til å drive «korstog» mot psykiatrien og farmasiindustrien, under kampanjenavnet «Rock for Rights».

Samarbeid

Kampanjen er et samarbeidet mellom Hans-Erik Dyvik Husby og hans personlige manager og livvakt Trygve Haug, som begge jobber for Citizens Commission on Human Rights (CCHR) – en organisasjon stiftet av Scientologikirken som jobber for å etterforske og avsløre overgrep og brudd på menneskerettighetene innen psykiatrien, i tråd med synet til scientologien.

I DEBATT: Hank von Helvete møtte psykologiprofessor og direktør ved Sykehuset Asker og Bærum Bjørn Rishovd Rund til debatt om psykiatrien i går ettermiddag og var svært lydhør til Hanks argumenter. Foto: Robert S. Eik
På Nesodden

- Det er ingen av de andre i bandet som deler Hans-Erik sin oppfatning i denne saken eller hans sympatier for scientologikirken, og han kommer ikke til å bruke bandet som arena for denne virksomheten, forteller Turboneger-manager Rune Grønn til VG.

Bandet spilte i går sammen på Nesodden, og skal holde en rekke konserter utover sommeren.

Hank presiserer at aktivistarbeidet vil forbli atskilt fra artistrollen, samt musikalarbeidet i «Jesus Christ Superstar», som har premiere på Det Norske Teatret 3. september med Hank i hovedrollen som Jesus.

Artikkelen fortsetter under bildet.
ROCKEAKTIVIST: Hank von Helvete og makkeren Trygve Haug, som også er rockerens personlige manager og livvakt, har den siste uken skapt mye blest om sin antipsykiatriske arbeid. Her poserer de foran kommandobilen som brukes i feltarbeid mot psykiatrien rundt om på Østlandet. Foto: Robert S. Eik

- Dypt privat

- Engasjement mot psykiatri og farmasiindustri er dypt privat – nettopp fordi jeg selv har vært i møte med psykiatrien som rusmisbruker. Og ikke minst fordi mennesker som betyr noe for meg, ber meg om hjelp, forklarer 36-åringen før han fortsetter:

- Hvis folk blir skuffet over at jeg som privat person kjemper for etikk og menneskerettigheter, ser jeg ikke at problemet ligger hos meg. Men dette er noe jeg ville gjort uansett. Disse kunnskapene om psykiatrien kan ikke lenger ligge uberørt, sier rockeren og sikter til det han mener er lovbrudd.

P4-møtet

Psykologiprofessor og direktør ved Sykehuset Asker og Bærum Bjørn Rishovd Rund møtte Hank von Helvete til debatt i P4 i går ettermiddag Sykehusirektøren understreket at rockestjernen har oppført seg høflig og eksemplarisk alle de gangene han har vært på besøk hos sykehusene, for å hjelpe pasienter og oppga i stedet kommandobilen som det mest forstyrrende elementet.

- Vi har aldri oppført oss som bajaser i møte med disse institusjonene. Vi opptrer svært korrekte, identifiserer oss til vaktene og har bestandig gjort avtaler på forhånd med dem vi skal besøke. Vi er klar over at dette er mennesker som er gjort veldig skjøre og begår ingen ulovligheter, forklarer Hank.

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=576184

Psykiatrien og Gaustad sykehus.

På kirkegården ved Ris kirke i Oslo ligger en massegrav som sist ble tatt i bruk i 1989. Historien bak denne massegraven er så mørk og grusom at Gaustad sykehus har sendt brev til pressen om ikke å omtale graven eller dens historie. Da pressen har blitt en lydig puddel, måtte det en Ertresvåg til for å rippe opp i historien. CIAs eksperimenter med MindControl, atferdskontroll og bruken av psykedeliske stoffer som sannhetsserum nådde også frem til Gaustad sykehus http://www.nettby.no/community/article.php?id=2427117&community_id=1151574

Synnøve Fjellbakk Taftø er en slik politisk fange! Medio februar d.å. ble hun tvangsinnlagt på Nordland Psykiatriske Sykehus hos fangevoktdirektøren v/NPS, Atle Aas! Dette var hennes 4. tvangsinnleggelse! Den varte i ca. 14 dager, og i dag er hun ute igjen. Fra sin bakgrunn i det diplomatiske korps gjennom ca. 15 år, og hvor hun på 90-tallet fikk avskjed i unåde p.g.a. at hun ytret seg sannferdig om myndighetene og de politiske myndighetspersonene, og som det igjen for enkelte selvsagt var svært lite flatterende for!
http://www.nettby.no/community/article.php?id=2477666&community_id=1151574

Etter at 1. utgaven gikk i trykken kom meldinger om at det har vært (minst) 18 dødsfall i Norge relatert til bruken av antidepressiver, at (minst) 10 000 brukere har fått alvorlige bivirkninger og at det i år 2002 var 40 selvmord i psykiatrien i Norge. Det betyr at 8-10 prosent av alle selvmord i Norge skjer i forbindelse med psykiatrisk behandling. Det ble sagt i forbindelse med disse meldingene at “mørketallene er store”. Tallmaterialet er fremskaffet ved at jeg har tipset media/journalister om slike forhold. I forbindelse med mitt arbeid med denne boken har jeg korrespondert med “ansvarlige offentlige helsemyndigheter”. Alle nekter for at det finnes tilgjengelig “god” statistikk når det gjelder konsekvensene av psykiatriens farmakologiske behandlingsmetoder.
http://www.nettby.no/community/article.php?id=2439477&community_id=1151574

Her i Norge opprettet Håkon Lie Stay Behind i 1947, Staten Israel og NATO.Stay Behind-nettverket i Norge ble styrt av bl.a. Jens Christian Hauge.Med bl.a. CIA og Ford stiftelsen i USA startet de et globalt nettverk som opererte utenfor loven.

De drev også med hemmeligstemplet forskning innen hjernekontroll på Gaustad sykehus
http://www.nettby.no/community/article.php?id=2459199&community_id=1151574

De indre opplevelser jeg hadde denne natten var en bonus jeg
ikke hadde ant noe om eksistensen av. Eller rettere sagt, jeg
hadde fortrengt en intuitiv viten fra mine første barneår. Jeg
tilhørte en annen kultur med hver celle i min kropp. Mitt
folk, de naturreligiøse, ble umenneskelig behandlet i den
kristne gudens verden. Jeg hadde villet teste om det var
mulig å bli innlagt i et norsk sinnssykehus uten å være i
nærheten av straffbart forhold, uten å være i pengemessig
nød og uten å bli begjært innlagt av nærmeste familie. Jeg
hadde holdt det for umulig. Nå lå jeg og visste at det ikke
bare var mulig, det virket faktisk som om det skjedde
rutinemessig. Jeg kunne forsåvidt også tilføye et nytt uten,
nemlig uten å bli undersøkt. Eller var det kanskje slik at det
ikke fantes noen metode for å stille psykiatriske diagnoser i
det hele tatt. Jeg hadde hatt en mistanke om det. Nåja, jeg
hadde kanskje mer å bygge på enn bare mistanke. Men her
var jeg nå i allfall mett og god i en ren seng, personalet var
høflige og hyggelige, og jeg hadde et hav av tid. Ettersom jeg
fortsatt hadde min UD-lønn, kunne jeg jo se på det som om
jeg jobbet for pengene. Hadde jeg kanskje ikke fått et
stipendium fra UD for å forske på menneskerettigheter? Selv
om rapporten var levert, hindret vel ikke det meg i å fortsette
studiet. Nå hadde jeg en unik sjanse til å finne ut hvor mye
menneskerettigheter psykiatriske pasienter har i vårt land.

http://www.nettby.no/community/article.php?id=2477807&community_id=1151574

Slutt å behandle indigobarna som en AD/HD diagnose

Hei vil skrive litt om hva jeg mener er en stor forbrytelse som pågår akkurat nå mot en del av menneskeheten,det å gi noen en karakteristikk i form av en sykelige betegnelse som diagnosen adhd og siden medisinere den enkelte friske person med kjemisk giftig stoff også kalt for narkotika i underverden.

Har studert dette emne i ca 15 år.
Dette er en “diagnose” som enkelte vonde psykiatere og en verdensomspennendeo og kynisk legemiddelindustrien tjener rått på.
Husk det er en grunn til at vi har energirike barn,der noen er mer ekstreme en andre.
Disse linkene her vil gi deg flere svar på adhd.
Ikke la ritalin eller andre bilige løsninger hjelpe DERE.

Jeg vil i denne gruppen komme med sjokkerende historier om en gruppe mennesker som systematisert og bevist blir behandlet på en uverdig og lite humantvis.I tilegg så vil jeg trekke frem gamle saker som mange har glemt eller aldri hørt om.

http://www.nettby.no/community/news.php?community_id=1153714

Vannets herrer

Vann er den siste, ultimate strategiske ressurs som det gjelder å skaffe seg herredømmet over. Kampen om dette pågår nå, delvis i åpenhet som lobbyvirksomhet,mest i det skjulte.

Vannets herer

Tenk deg følgende: Om noen år vandrer du en sommerdag i Vigelandsparken, i
retning av parkens store fontene, sammen med en venn eller kanskje en utenlandsk
turist som du viser omkring.

Den store fontenen som kaster sine kaskader av vann opp i luften, tiltrekker
seg oppmerksomheten. Dere stopper opp og betrakter vannspillet. Men akkurat da er
det som om en skjult hånd skrur av en bryter. Bruset fra fontenen bråstopper. Den
friske, pulserende fossen blir liggende død.

Hva i all verden har skjedd?

Det viser seg at Oslo kommune har glemt å betale sin pålagte vannavgift til
eieren av byens vannforsyning, den amerikanske matvaregiganten Monsanto – eller
var det det franske selskapet Suez Lyonnaise des Eaux, som hadde tilrevet seg det
tidligere kommunale vannverket?

En helt utenkelig situasjon? Absolutt ikke, i prinsippet.
Hørt om World Water Council, den private think-tank som ble unnfanget i
lønndom i begynnelsen av 1990-årene? Som nedkom i bredere offentlighet i 1996?

Som døpte sitt første barn the World Water Commission i 1998 og senere avlet blant
annet the Global Water Partnership?

Det forrige århundret ble drevet fram av oljen. Økonomien i det 21 århundre
vil bli behersket av hydrodollar, skrev den australske miljøjournalisten Susan Bryce.
Sammen med noen få andre journalister i verden har hun grundig fulgt med og satt
seg inn i det som skjer.

En velinformert journalist er Maude Barlow, forfatter av “Blue Gold: The
Global Water Crisis and the Commodification of the World´s Water Supply”.
I boken blottlegger hun hva som skjer når private overtar tidligere offentlige
vannforsyningsresssurser:
Vannkvaliteten synker, enkelte ganger dramatisk. Selskapene promoverer
overforbruk for å øke sitt overskudd. Kunder som ikke kan betale, blir kuttet ut.
Korrupsjon og bestikkelser florerer. Selskapenes profitt øker opp til 700 prosent.-

Den siste strategiske ressurs
Vann er den siste, ultimate strategiske ressurs som det gjelder å skaffe seg
herredømmet over. Kampen om dette pågår nå, delvis i åpenhet som lobbyvirksomhet,
mest i det skjulte.

Det privat-inspirerte World Water Council og dens avkom har ikke ligget på
latsiden. Allerede i 1998 utformet rådet et dokument hvor det utviklet sine visjoner
for framtiden: “The Long Term Vision for Water, Life and Environment”.
Dokumentet er mer kjent for undertitelen: “Water Vision, Making Water Everybody´s
Business”

Da World Water Forum ble avviklet i Haag i 2000, hadde synspunktene og
visjonene til World Water Council allerede på forhånd overrislet de bortimot 4000
deltakerne, politikerne, ekspertene, forskerne og det tallrike korpset av topp
næringslivsledere.

I sluttdokumentet etter de seks dagene konkluderte blant annet representantene
for 130 regjeringer at “en hver person må sikres skikkelig vann til en overkommelig
pris.” Men skjult bak retorikken kommer den virkelig agenda fram, som er “å
administrere vann på en måte som reflekterer vannets økonomiske, sosiale,
miljømessige og kulturelle verdi … og å utvikle en pris på vann som gjenspeiler
kostnaden av tjenesten.”

Overfor omverdenen ble Forumet presentert som del av en demokratisk
prosess, mens det i virkeligheten var holdt i sjakk av de flernasjonale selskapene og
av en elite, uten hensyn til de nødvendige behov for vanlige mennesker.

Private selskaper som Vivendi (nylig selv katastroferammet) Nestlé, Unilever,
og andre, sendte ut for sikkerhets skyld sin egen erklæring for å gjøre målet klart:
“Vann er et økonomisk gode og dets økonomiske verdi må bli anerkjent når
man vurderer tildeling til ulike formål.” ( Et uttrykk for praksis fikk man kanskje
demonstrert under en tørkekatastrofe i Indonesia for få år siden der vannet til
jordbruket ble skrudd av, mens det i stedet ble dirigert til de tallrike golfbanene som
har skutt opp for executives.)

“Privatisering og deregulering”
Global Water Partnership har for sin del laget et “Framework for action” og
bruker den samme retorikk som sitt opphav, World Water Commission.

Dokumentet nevner aksjonsformer som verdens regjeringer bør bruke for å
iverksette nødvendige tiltak. Spesielt viktig er full privatisering og deregulering av
hele vannsektoren, hvor flernasjonale selskaper må bli behandlet som et lokalt firma
og/eller som en lokal autoritet.

Som nest beste løsning er en kombinasjon mellom offentlig og privat drift.
Alle prisforstyrrende elementer må fjernes, bioteknologi må oppmuntres, beskyttelse
av private rettigheter sikres sammen med en godt investeringsklima som forsterker
investors rettigheter.

Gigantkonsernene har kommet langt i å realisere sine planer, med hjelp av

Verdensbanken. Denne banken har deltatt i det private tenkearbeidet fra første stund,
og har på egen hånd sørget for å rasere livet for 10 millioner mennesker.
Lokalbefolkning er tvunget vekk. Hvor det fantes mennesker, åker og hjem, er det i
stedet realisert et av de over 500 damprosjekter som Verdensbanken har finansiert..
Institusjonen har tilegnet seg stor erfaring i behandlingen av både mennesker og
vannressurser.

Nestlé

og Unilever er gamle kjenninger og hører hjemme blant verdens

matvare-giganter. Nå har de kastet seg på vannmøllen, sammen med Heineken og ITT
(det amerikanske teleselskapet som blant annet spilte en viktig rolle for å styrte den
demokratiske regjeringen i Chile). Her er enkelte andre som i bitter kamp med
hverandre eller gjennom samarbeid og partnerskap drømmer om å dele verdens
vannbeholdninger og milliardprofitt: Consumers Water Co., Dominguez Services,
Southwest Water, Connecticut Water (opptil 20 pst. utbytte for aksjeeierne) Azurix,
CH2M, Nuon, Severn Trent PLC, Vivendi Water, US Filter.

Mange av disseselskapene eier en rekke lokale eller regionale selskaper, eller de kan selv være en del
av et større industrikonglomerat.

Utgjør disse selskapene først og fremst en fare for fattige land i den tredje
verden, slik at vi bare kan slappe av?

Privatisering av vannressursene i England begynte under Margareth Thatcher.
I gjennomsnitt økte prisene med 76 prosent da de nye selskapene overtok. Høyeste
økning var 450 prosent. Tusenvis av kunder som ikke kunne betale slike priser mistet
sin vanntilførsel. Som et resultat ble tilfellene av dysenteri i landet seksdoblet.

British Medical Association fordømte privatiseringen på grunn av helserisikoen den
medførte. Selskapenes inntekter ble formidabel, også fordi skattene ble senket.

I ett tilfelle sendte et av de nye selskapene regning til en familie på landet som
hentet vannet fra sin egen brønn. Selskapets argument var at regnet som falt på den
private eiendommen egentlig ble drenert dit av storm og vind, derfor skulle familien
betale avgift.

Vann, en handelsvare
Nøkkelen for å forstå det som skjer er begrepet “commodity”. Vann skal
heretter anerkjennes som en vanlig handelsvare, som kan selges til den som kan
betale. Selskapene bestemmer prisleiet.

Det er ikke så forunderlig som man skulle tro at en rekke av FNs viktigste
underorganisasjoner har deltatt under marsjen, fra Verdens helseorganisasjon (WHO)
til FNs barnefond (UNICEF) Intensjonene på det hold har sikkert vært de beste.
Imidlertid har det lenge vært et mål for mange i Vesten å undergrave og svekke
verdensorganisasjonen.

Det er neppe tvil om at ny, frisk kapital ville vært et særdeles viktig bidrag til
å organisere en bedre vannforsyning i verden. Også privat kapital ville hatt stor
betydning i så måte. Det avgjørende er hvilken hvilken tenkning, strategi, hvilke mål,
som ligger bak disse private kapitalinteressene.
Kjemigiganten Monsanto er en av de mest aggressive deltakerne på den
internasjonale arenaen. Den indiske kvinnelige miljøforkjemperen dr. Vananda
Shiva, godt kjent også her i landet etter flere besøk, har sitert fra et strategidokument
som er utarbeidet av giganten

- “Først og fremst tror vi at forstyrrelser (enten grunnleggende politiske
rystelser eller brudd i ressurs-kvalitet eller kvantitet) er sannsynlig, spesielt på
vannområdet, og vi vil være godt posisjonert via disse forretningsområdene til å øke
profitten når slike forstyrrelser skjer.

Dernest vil vi undersøke mulighetene for ukonvensjonell finansiering
(NGOs,Verdensbanken USDA etc) som vil minske våre egne utlegg og skaffe lokale
forretningsmessige ressurser.”

Monsanto

regner med inntekter på 420 millioner dollar og et overskudd på 63

millioner dollar fra sine vannressurser alene i Mexico og India omkring 2008.
“Vi er spesielt entusiastisk ved mulighetene for et partnerskapet med Finance
Corporation, IFC,( et selskap under Verdensbanken) for å utvikle markedene. IFC er
ivrig etter å samarbeide med Monsanto for å utnytte mulighetene og vil bringe med
seg både investeringskapital og andre tiltak som vil styrke vår evne til å nå målene”.

En oppstand med konsekvenser
Den 10. april 2000, mens verdenspressen var lidenskapelig opptatt av Monica
Lewinsky´s truser, fant det sted en oppstand i Bolivia.Hundretusener deltok i en
fredelig demonstrasjonen. Seks mennesker ble drept,. 175 såret, deriblant to barn som
mistet synet, på grunn av militærets bruk av tåregass.

Demonstrasjonen fulgte etter privatiseringen av vannforsyningene i
Cochabamba, landets tredje største by. Demonstrantene hadde sett advarselen fra
nabolandet Argentina. Der hadde utenlandske selskap nettopp overtatt
vannforsyningen i Rio de Janeiro, Argentina, økt prisene, redusert
vedlikeholdskostnadene og kvittet seg med 7 500 ansatte.

Regjeringen i Bolivia hadde søkt Verdensbanken om et lån for å finansiere en
utbedring av vannforsyningene. Verdensbanken avslo – medmindre regjeringen
solgte alt til et privat selskap. Bare ett eneste anbud ble vurdert, og det kom fra
engelske International Waters Ltd. (som er eiet av den amerikanske
konstruksjonsgiganten Bechtel) Selskapet er bl.a. involvert i Three Gorge Damprosjektet
i China som har ført til at 1,5 millioner mennesker er tvangsflyttet.
Selskapets dekknavn for virksomheten i Bolivia var imidlertid Aguas de Tunari.

Straks IWL hadde overtatt, i januar 1999, og uten at selskapet hadde lagt ut en
penny, ble prisen på vannet bortimot fordoblet. For mange bolivianere betød det at
familiens vannbudsjett ville overstige matbudsjettet. Selskapet på sin side hadde på
forhånd utvirket en regjeringsgaranti som skulle sikre en minimumsavkastning på 16
prosent av investert kapital..

Verdensbanken fulgte opp ved å knytte alle avtaler til dollaren og erklærte at
intet lån som regjeringen måtte ta opp kunne brukes til å subsidiere vannkostnadene.
Endelig het det at bruk av alt vann i landet, også kommunalt eiet, krevde lisenser og at
bønder og andre som hadde private brønner skulle betale for adgang til å bruke vann
fra disse brønnene.

Regjeringen innførte unntakstilstand. Hundrevis av mennesker ble arrestert,
blant dem Oscar Olivera, leder for demonstrantene. Til slutt skjedde likevel det
uventede at regjeringen slo retrett og kastet de fremmede på dør. Menneskene i
Cochabamba fikk tilbake sitt kommunalt eide vann.

Mønsteret, kynismen, grådigheten, likegyldigheten overfor mennesker, og
naturgrunnlag er gjennomgående tilstede over alt der de store, flernasjonale
selskapene tilriver seg makten over vannrettigheter.

I deler av verden er det knyttet religiøse forestillinger til vann, seremonier,
festligheter. Indias største flod er hellig. Særlig for gamle kulturer spiller vann en
mytisk rolle. 70 prosent av menneskekroppen består av vann.Vannet skjuler fortsatt
mange hemmeligheter for menneskene.

Bør vannet ha herrer, og tilrive seg kontroll over menneskers kultur, deres
frihet, deres helse, deres matseddel og vannet de trenger for å leve?.

Per-Aslak Ertresvåg

http://origo.no/.ertresvaag.net/okologi.html