Viser arkivet for stikkord nordmenn

Innledningen Skjoldmøysagaen - U-HJELP I PRAKSIS av Synøve Fjellbakk Taftø

Å være diplomat i Bangkok innebærer å bevege seg mellom ytterligheter. Rikdommen er overveldende, men det er også fattigdommen. De som kan betale, får en personlig service som nordmenn knapt kan forestille seg, de som allerede er i samfunnets bunnskikt, blir ydmyket, trakassert og utsatt for uhyggelige fysiske og psykiske overgrep.

De virkelig rike er de som eier eller har solgt land i sentrum av Bangkok eller opptrer som mellommenn for internasjonale organisasjoners «hjelpearbeid» i de ressursrike landdistriktene. Da jeg kom til Thailand, hadde kambodsjanske flyktninger vært innesperret i konsentrasjonsleire i Thailand i 7-8 år. Deres eneste funksjon var å tjene som lokkemat for penger fra verdenssamfunnet – penger som naturligvis havnet i lommene til thailandske generaler og thaikinesiske forretningsmenn.

En av mine oppgaver var å delta i behandlingen av budsjettet til det som kaltes United Nations Border Operation (UNBRO), som var en egen administrativ enhet fordi ingen av FN-systemets eksisterende organisasjoner ville påta seg ansvaret for en korrupsjon som selv i FN-målestokk fortonte seg som uhyrlig. På det første møtet jeg deltok i henvendte jeg meg til en mer erfaren kollega, pekte på budsjettforslaget og sa: «Hva er dette som heter Affected Thai villages programme?» «Å, du mener Affected Thai Generals programme», svarte kollegaen med et smil og la til: «De vil jo ha det slik, ja, Norge også». Det var naturligvis riktig. Tross mange rapporter om høyst utillatelige forhold, fortsatte norsk UD å yte bidrag til ufattelige menneskerettskrenkelser – over nødhjelpskapitlet i statsbudsjettet!

NORAD var grundigere i sin prosjektvurdering, og de lyttet også i stor utstrekning til råd fra ambassadeansatte. Vi for vår del la vinn på å gjøre grundig arbeid. Et prosjekt som fikk anbefaling var en kristelig organisasjons forslag om å bygge daghjem i slummen i Bangkok. De drev allerede en barnehage, men plassen var for liten, og de ville bygge nytt. NORAD var skeptisk. Tanken var at det skulle foregå religiøs påvirkning i lokalene, og det var imot NORADs regler. Jeg besøkte den eksisterende barnehagen et par ganger og fikk et meget godt inntrykk. Det endte med at jeg ga prosjektet full støtte, og NORAD bevilget pengene, et ganske stort beløp. «Når krybben er tom, bites hestene», sier ordtaket, men det passet ikke her. Etter at pengene var blitt overført, begynte misjonærene å strides om tomtevalget. Det endte med full krig, og et år senere kom lederen stille og rolig til ambassaden med en bankanvisning på hele støttebeløpet pluss renter. Prosjektpersonalet hadde delt seg i flere leirer og hadde sågar skiftet organisasjonstilhørighet, byggeprosjektet var skrinlagt og nå ble NORAD-bevilgningen tilbakebetalt.

Et prosjekt som så vakkert ut på utsiden, men var nokså markstukkent inni, var ledet av en kvinnelig thailandsk jurist som arbeidet på USAs ambassade. Hun hadde gode kontakter i diplomat- og pressemiljøet og hadde allerede greid å håve inn femti tusen kroner fra Norges Husmorforbund til sitt prosjekt, et senter for misbrukte unge jenter. Nå vurderte de nordiske bistandsorganisasjonene å støtte prosjektet med flere millioner, og ambassaden ble bedt om å vurdere prosjektet.

Jeg meldte naturligvis min ankomst til senteret og regnet med at det ville bli lagt opp til en imponerende seanse av nød og elendighet. Jeg hadde ikke forregnet meg. Den fremmelige juristen la ut om elendigheten og sine gode gjerninger, og jeg lyttet høflig og deltakende. Til besøket hadde jeg imidlertid tatt med meg et par av ambassadens lokalansatte og gitt dem instrukser om hva de skulle finne ut. Tilbake i bilen fikk jeg full rapport: De «misbrukte» jentene var arbeidssøkere fra Nord-Thailand som var blitt plukket opp på jernbanestasjonen ved ankomsten til Bangkok et par dager i forveien. Nå var de ulykkelige fordi de trodde de ville bli hjemsendt og måtte begynne å spare penger til ny billett. Spebarna på «mødrehjemmet» var solgt til amerikanske adoptivforeldre, men mødrene måtte amme dem i tre uker mens papirene ble ordnet. De lokalansatte hadde også plukket opp rykter om at det fantes misbrukte jenter på senteret. Det var den kvinnelige juristens ektemann som fra tid til annen lot sine lyster få fritt utløp.

Det ble ingen NORAD-sponsing av prosjektet, iallfall ikke så lenge jeg var i Bangkok. Men den thailandske juristen har fått sitt storprosjekt, finansiert av det japanske Sasakawa-fondet, et fond grunnlagt av en japansk våpenhandler som i Anders Jahre-stil har søkt å hvitvaske sitt navn med penger til veldedige formål. Sasakawa-fondet er også kjent i Norge. Det har gitt Gro Harlem Brundtland en miljøpris.

Skjoldmøysagaen – Innhold:

  • INNLEDNING
  • BEINHARD KONKURRANSE
  • KULTURFORSKJELLEN MANIFESTERER SEG
  • I ARBEID I RETTSAVDELINGEN
  • KAMP OM POSISJONER
  • KURS SOM GIR PRESTISJE
  • TIL DEN TYSKE DEMOKRATISKE REPUBLIKK
  • KONFLIKT
  • HJEMBEORDRING
  • I NEW YORK
  • MULTILATERALT DIPLOMATI
  • FRYNSEGODENE I POLITIKKEN
  • SÅNT HENDER IKKE
  • ARNE TREHOLT OG ANDRE JOURNALISTER
  • NY JOBB FOR STOLTENBERG?
  • TREHOLTFORSVARETS HØYSKOLE
  • FORTIDEN FRA DDR
  • FISK SEL HVAL OG EVENSEN
  • TIL ØSTEN
  • U-HJELP I PRAKSIS
  • STATENS REGNING
  • FENGSELSFUGLER
  • PATPONG
  • GIFTELYSTNE NORDMENN
  • KULTURSAMARBEID
  • BISTAND TIL UTSLETTELSE
  • VEIEN VIDERE
  • SKJOLDMØYA I FELTEN

OM FORFATTER Synnøve Fjellbakk Taftø.
Synnøve Fjellbakk
Taftø har bare sju års skolegang, men har på egen hånd lest seg frem til
eksamener som programmerer/systemerer, pedagog og jurist. I 1977 ble
hun tatt opp i utenrikstjenesten …og tjenestegjorde i Berlin (DDR), New York
…(FN-delegasjonen), Bangkok og Geneve (EFTA). Da hun i 1992 gikk
offentlig ut mot den såkalte EØS-avtalen, ble hun erklært alvorlig
sinnslidende og avskjediget av regjeringen Gro Harlem Brundtland.
Synnøve har fortalt om sine opplevelser i diplomatiet og psykiatrien i
Skjoldmøysagaen

Synøve er et fantastisk modig og snilt menneske,hennes historier må
ikke glemmes eller gjemmes bort til de kommende generasjoner.

Synnøve arbeidet i Utenriksdepartementet under Gro-Harlem Brundtlands
Arbeiderpartiregjering, og ble avskjediget i unåde i 1992.

Grunnloven

Fjellbakk Taftø sier videre til FME i brev datert 02.01.2006:

\"Når det gjelder bakgrunnen for at Grunnloven ble satt til side, så er
det et lite kjent faktum at Norge juridisk sett var okkupert av de
allierte i tiden 8. Mai 1945 – 13. Desember 1945. I denne tiden ble
Norge ikke styrt av den første regjeringen Gerhardsen, men av allierte
propagandaeksperter, de fleste av jødisk herkomst, som ga ordrer til de

spesialutplukkede departementsrådene i hvert enkelt departement om hva
som skulle gjøres.

Velkommen til xiandos information kilde2

Støtt frigjøringen av Synnøve Fjellbakk Taftø.

Dette er Synøve Fjellbakk Taftø sin egen hjemmeside.Kjemp for alt som du har kjært dø om så det gjelder.