Viser arkivet for stikkord harlem

Boka:Nornens beretning av Synnøve Fjellbakk Taftø 2008(2)

18 Marius Hauge la ikke skjul på at han satte hensynet til EU
høyere enn norske interesser. Da Spania skulle gå inn i EU,
var det maktpåliggende for dem å få en kvote i norsk
økonomisk sone, og den kvinnelige forhandlingslederen for
Spania signaliserte at de ville gå langt i å imøtekomme
norske ønskemål i Svalbardsonen dersom en slik kvote ble
innrømmet. Men Marius Hauge var EUs mann. EUkommisjonen
hadde signalisert at Norge skulle stille seg
negativt, og Marius Hauge opptrådte direkte ufint i
forhandlingene. Til slutt fornærmet han den spanske
delegasjonslederen på det groveste. «Nå er det nok, Marius»,
sa jeg på norsk og reiste meg. Dermed sluttet møtet.

Spanias ambassadør i Oslo tok senere kontakt med UD for å
prøve å få til en løsning, men ingen av mine overordnede
torde å gå imot Marius Hauges standpunkt.

Marius hadde et heftig temperament og jeg hadde stor moro
av å erte ham. En gang da vi var i Nuuk på
fiskeriforhandlinger, ble det uvær og flyet vi skulle reist med
ble innstilt. Marius toget til et reisebyrå med Richard
Pedersen og meg i hælene og spurte etter alternative
flygninger. Han måtte øyeblikkelig hjem for han hadde et
viktig oppdrag som taleskriver for fiskeriministeren. Joda,
det skulle gå et fly neste morgen via Øst-Grønland og
Reykjavik. Marius bestilte for seg og Richard og ville ha meg
med. Jeg nølte og spurte ekspeditrisen til råds, hva ville hun
ha gjort hvis hun var i min situasjon. «Jeg ville ha reist til
Søndre Strømfjord og ventet på neste fly der,» sa hun. «Da
gjør jeg det,» avgjorde jeg. Øst-Grønlandsflyet hadde rute en
time tidligere enn mitt fly, men da jeg kom til flyplassen, var
det ennå ikke lettet. Avgangen var utsatt med halvannen time.
Jeg sa til Marius at han like godt kunne bli med meg for han

19

ville neppe komme før til Norge om han fortsatte å vente på
Øst-Grønlandsflyet, men Marius bare fnyste.

En vindkule holdt på å ta tak i flyet da vi lettet og kapteinen
beklaget den turbulente oppstigningen. Imidlertid kunne han
opplyse at vi var det siste flyet som fikk forlate Nuuk. Jeg lo
stille for meg selv.

I Søndre Strømfjord hadde jeg en minneverdig helg der jeg
bl.a. fikk være med å feire jubileum for Den Kgl.
Grønlandske Handel og fikk omvisning både i omegnen og
på militærbasen. Vel ombord i flyet ble vi sittende og vente.
De to bakerste setene var ledige og det ble ventet to
passasjerer fra Nuuk. Og ganske riktig: Marius toget inn,
mørk som en tordensky, med Richard i hælene. Jeg gottet
meg.

Møtet på Grønland var på UDs fagfelt, men Marius tok det
som en selvfølge at han skulle føre ordet og skrive referatet.
Jeg visste det var mye som Marius ikke ønsket å fortelle
fiskerinæringen om de grønlandske posisjonene og derfor
laget jeg et referat som jeg fikk godkjent og distribuert.
Marius frådet av raseri, men tross alt var det han som hadde
forsøkt å etablere seg på UDs saksområde.

20

Media spekulerte lenge på hva som forårsaket regjeringsskiftet
i 1986. Slik så det ut fra mitt ståsted: Som formann i
den såkalte Brundtlandkommisjonen hadde Gro brukt opp

alle pengene og nye bidrag var ikke i sikte. Kommisjonsrapporten
var knapt påbegynt og Gro hadde gjort seg til
uvenns med alle som satt på viktige data. Ambassadør Martin
Huslid hadde sagt seg villig til å arrangere en lunsj for
representanter for de landene som hadde gitt bidrag med
forslag om at disse skulle forstrekke kommisjonen med
ytterligere 250 000 dollar hver. Forutsetningen var naturligvis
at Norge var villig til å gi minst dette beløpet. Jeg skrev et
notat til utenriksminister Stray. Det kom tilbake med påtegning:
70 000 dollar skulle bevilges. Jeg hadde ikke noe til
overs for Gro og hennes umåtelige karrierejag. Likevel lot
jeg Martin Huslid overtale meg til å forsøke igjen. I et nytt og
mer omfattende notat ba jeg utenriksministeren revurdere sin
posisjon. Dette notatet kom aldri tilbake til meg. Etter at Gro
hadde satt seg vel til rette i statsministerstolen etterlyste jeg
det. Da fikk jeg opplyst at saksbehandlingen av denne saken
var overtatt av statsministerens kontor som hadde bevilget
500 000 dollar over UDs budsjett til formålet. I årene som
fulgte hadde Gro sitt frekke sugerør i statskassen for å

21

fremme sine personlige formål. Ikke nok med at hun tok det
som trengtes til å lage rapporten, nei hun betalte ut bidrag til
kreti og pleti og fikk noe av pengene tilbake til sin personlige
konto i form av miljøpriser som ble annonsert med brask og
bram. Da rapporten var avlevert, skulle kommisjonssekretariatet
i henhold til vanlig internasjonal kutyme vært avviklet,
men ikke så med sekretariatet for Brundtlandskommisjonen.
Det fortsatte i mange år som et slags PR-byrå for Gro
Harlem Brundtland personlig.

Kommisjonsrapporten Our Common Future ble trykt i et
utall eksemplarer og sendt i store kvanta til norske utenriksstasjoner
for distribusjon. Men ingen ville ha den, den
inneholdt ikke en eneste ny tanke. Selv uttrykket «sustainable
development» var utbrukt tankegods, lånt fra et gammelt FNdokument.

Selvstendig tenkning er ikke Gro Harlem Brundtlands styrke.
Det forsto jeg da jeg så hvordan hun forberedte seg til møter.
Hun rekvirerte notater om alle mulige spørsmål som kunne
tenkes å komme opp og nåde den stakkar som hadde ansvaret,
dersom det manglet et notat. Så pugget hun formuleringene
og ramset dem opp når hun fikk spørsmål. Ikke underlig
at hun ble kjent for å snakke som en stortingsproposisjon.

Da jeg hadde mine minutter i rampelyset i 1992, moret det
meg å late som om Gro Harlem Brundtland var min
hovedmotstander. Jeg laget sågar et dikt som jeg fikk på
trykk i Nordlandsposten. Det lød:

Så ber då bod til Harlemøya, Den Gromme,
at ho skal møta meg til dyst på leikarvollen
med våpen ho sjølv har valgt.

22

Men det skal ho veta
at om ho kjem i pralarbrynja si,
den som ho har lesi galdr over
så korkje hogg eller stikk bit på ho,
då lyt ho vara seg at ho ikkje opnar kjeften
om ho ikkje vil gulpe fiskeslo til sine dagars ende.

Dette taler Håløygmøya,
ho som nett er komen heim frå langferd
og veit at drottseten vår ber framande menns gull løynd
under kappa si:
Høyr alle Håløygjer! Tenn vetene og stå vakt til strida er til
endes.

Men egentlig er Gro Harlem Brundtland en uviktig person.
Mitt fokus er på de kapitalistlakeiene som styrer henne. I min
tid var det Jonas Gahr Støre og Morten Wetland. Nå har de
fått større oppgaver. De er i full sving med å konslidere
jesuitterveldet i Norge.

23

Dette er del 2 av en liten bok i flere deler skrevet av Synøve Fjellbakk Taftø.
Del 1 finner du på denne :

http://origo.no/-/bulletin/show/494299_boka-nornens-beretning-av-synnoeve-fjellbakk-taftoe-2008-1

adressen her på origo.

På kommentarene under finner du flere kilder til Synøves bok og andre skriverier hennes tanker og arbeider.

Det Skitne Maktspillet i Kulissene, 1945-2006

Spørsmålet er; Hvem styrer Arbeiderpartiet? Er det medlemmene og organisasjonen, eller er det en klandestin gruppe av “elders”? Er ikke alle partier så lik at de ser ut til å styres av samme klikk? Tøffe i kjeften i opposisjon,men så snart de kommer i regjering er de alle så like som styrt av en ”usynlig hånd”.

Ifølge Alf Ole Ask’s uautoriserte biografi om Hauge; "Maktens ansikt.

Et portrett av Jens Christian Hauge” (Aftenposten 23.10.1991): ”Hauge var i Regjeringen 1945-1952 som forsvarsminister og derefter to år som informasjonssekretær i partiet. Da sluttet han for å bli advokat på heltid, men ble fortsatt sittende på Youngstorget i partiets hovedkvarter. Det forklarer hva iallfall Aftenpostens medarbeider alltid undret seg over – det ble svart med telefonnummer, aldri “Arbeiderpartiet” , til ut i 1970-årene, fordi Hauges advokatkontor delte sentralbord med partiet . . .

Her satt Hauge vegg i vegg med partisekretær Haakon Lie

, som juridisk rådgiver for partiet, styremedlem i diverse selskaper og statlige bedrifter. Et maktsentrum, sier forfatterne.
- Hvordan ser forfatterne på Hauge?
- En entreprenør, som efter å ha bygget hus ble sittende i dem og diskuterte innredningen.”
Spørsmålet er; Hvem styrer Arbeiderpartiet?

Den skammelige behandlingen av krigseilerne, våre kolleger
Jens Christian Hauge var hjemmefrontmann, en av de som stakk av og gjemte seg i skogen under krigen (når han ikke var i Tyskland i ”forretninger” i 40-45), og kom frem igjen når krigen var slutt for å ta æren, og gjøre hva han kunne for å frata krigseilerne deres penger (Nortraship fondet), som han lykkes med, samt sørge for at de ikke fikk den æren de rettelig skulle ha for all tid etterpå, slik at de dermed skulle kunne ta fokuset bort fra “heltene” fra skogen.

De ville ha hele æren og makten selv, Hauge med sin puppet og partner Gerhardsen, som begge var under fremmede makters innflytelse. Vår ære og vår makt var herved kuppet. Hauges kapitalistvenner tok pengene som rettelig var krigsseilernes og bygde seg siden opp formuer på den norske sjømanns hyrer og pensjoner (Høegh/Reksten/Lorentzen o.a.), Hauge og hans kumpaner tok den politiske makten. Og slik har de delt landet mellom seg hele tiden siden. Vår ære og vår makt, ble DERES.

Norulv Øvrebotten, som ikke er noen smågutt innen forvaltningen (se hans webside), sier:
”At Einar Gerhardsen bare var en stråmann for Jens Christian Hauge. Som igjen var en stråmann for
Sovjetunionen. Som snedig dobbeltkrysset seg inn til maktens innerste korridorer i hovedstaden, og i det stille kuppet Norge i maidagene 1945.”
Det kan nevnes at en av Hauges beste venner var Torvald Stoltenberg, og det sies at sønnen Jens er oppkalt etter Jens Christian Hauge. Vi husker hvordan det var Jens som var Gro Harlem Brundland’s kandidat

(Bilderberger) til å etterfølge henne, og slik ble det. I Norge er det ikke demokratiet og partimedlemmene som bestemmer ledelsen i et parti, men “partieierne”. Prosessen er enkel; For å komme til topps i politikk og samfunn, må en tute med ulvene. Den som går sin egen vei, kommer aldri til i denne elitens media (som Jens Stoltenberg i dokumentaren om han nylig kalte “vår moderne talerstol”), og de som gjør som de skal applauderes frem, og havner i forsetet, og ipengebingen. De lærer fort hvem det lønner seg å følge i dette systemet.

Norulv Øvrebotten konkluderer med at Jens Christian Hauge var Moskva’s mann i Norge fra krigen og til denne dag.
”Først da det snedige kuppet var gjennomført i hovedstaden og makten sikret gjennom Arbeiderpartiet, trakk Josef Stalin soldatene ut av den nordlige landsdelen høsten 1945.[] Her hjemme hadde på forhånd sovjetiske hemmelige agenter mot slutten av krigen trolig likvidert alle som kunne avsløre Jens Christian Hauges overgang fra nazistene til sovjeterne”, skriver Øvrebotten videre.
I dag vet vi at kommunistene var finansiert og kontrollert fra Wall Street/New York finansiere, som nazistene var/er det (jfr. Prescott Bush), og kapitalismen like så. Kan dokumenteres. Sådan er der i realiteten ikke noen som helst forskjell på Tøftø’s påstand, og Øvrebottens påstand. De har begge rett. Det er bare forskjellige ”departmenter” av de samme samme krefter som de har vært utsatt for.
“The Bush family fortune came from the Third Reich.” Sarasota Herald-Tribune 11/11/2000:
-John Loftus, former US Justice Dept. Nazi War Crimes investigator and President of the Florida Holocaus museum.

Synnøve Fjellbakk Taftø, mangeårig utenlandsdiplomat og jurist i UD under
“Death Doctor” Gro Harlem Brundtland, som har profittert på det
medisinske/farmasøytiske industrielle kompleks på å gjøre Norge til
storkunde av deres pseudoprodukter (som takk fikk hun direktørjobb i
WHO), har studert sakene:
http://www.grunnlovens-vektere.com/html/ssagaen.html
I sitt brev datert 02.01.06, til Øyvind Aarsnes, lederen i Folkebevegelsen
mot EU-medlemskap, sier hun: “Jeg visste derimot at Jens Christian Hauge
har spilt en nøkkelrolle både i 1945 og i alle år siden og jeg mistenkte han
for å være den “agent Oskar” som Mossad var så stolt av.”
Les hele brevet her: http://kreateam.web.surftown.dk/?p=138

”Den mektigste maktkonsentrasjonen i Norgeshistorien var det lukkede interessesamarbeidet som rundt 1970 ble etablert av Jens Christian Hauge, Haakon Lie, Finn Lied og LOs leder Tor Aspengren. Deres hovedagenda var å få oljen opp, koste hva det koste ville. Dykkernes dybdebegrensninger var flaskehalsen. Her fikk dykkersaken sitt utspring – fordi ingen våget å gå mot kartellet.
Disse maktmenneskene kunne handle helt etter eget forgodtbefinnende. Det fortelles en selvstendig historie
om å sette seg utover norsk lov når kartellets medlemmer inngår en pakt om ikke å avsløre noe for ettertiden.”Sier Rolf Guttorm Engebretsen, hovedtalsmann i Nordsjødykkeralliansen, som har stevnet staten for ikke å ivareta dykkernes interesser i arbeid på norsk kontinentalsokkel.
“De uformelle politiske nettverkene nyttegjør seg de samme mekanismer og atferd i befolkningen, som de
økonomiske pyramidene”, skriver stud.jur Ingebjørg Vamråk.
Hele artikkelen her: http://kreateam.web.surftown.dk/?p=118

Vi spør:
Har der vært benyttet udemokratisk maktutøvelse, fra krefter som ikke er folkevalgt, og har vårt styresett
vært utsatt for krefter som løper andre makters ærend, i vår statsforvaltning fra 1945 til d.d.?

Hva er årsaken til at det ikke læres om den norske Grunnloven på jusstudiet i Norge siden 1945?
Har grunnloven vært praktisk talt satt ut av kraft siden 1945?
Har enkeltpersoner som Jens Christian Hauge vært mer sentrale enn hva som kan tilskrives tilfeldigheter, i
alle av statens aktiviteter som ser ut til å gå i vanlige folks disfavør?
Er det våre politikere som har styrt/styrer landet i virkeligheten, eller er de bare talerør for noen bakom
kulissene?
Quo bono?
Trenger vi en bred sammensatt undersøkelseskommisjon og analyse av hvem det er som har tjent mest på
gjeldende politikk siden 1945, for å finne ut hvem som i virkeligheten har styrt (cost/benefit analyse)?
Har vi folket, via våre folkevalgte, tjent mest, eller er det andre krefter som har tjent mest?
Hvem tjener mest på den utøvende politikken?
Hvem taper mest?

kilde http://www.northernresistance.info/doc/det-skitne-maktspillet-i-kulissene-1945-2006.pdf

Neste Del………
Nettet snører seg sammen
av Jarle Johansen
Del 2 av “Det Skitne Maktspillet i Kulissene 1945-2006”, som finnes her.
For de som ikke forstår så godt engelsk, skal vi når tiden tillater det, oversette Ole Østlund’s observasjoner.
Mer harde fakta kommer som jeg har fått fra Ole Ostlund, fra hans hjemmeside;
FALK International – Organisasjon F.A.L.K” i.e.- Forening for ny etterforskning av Alexander L. Kiellandkatastrofen
og økt rettsikkerhet.
Vi konkluderer på norsk på slutten av denne artikkel.

  • * *

ideer om sannhet av;Synøve Fjellbakk Taftø
Verden av i dag styres av maskinbaserte systemer der de fremherskende ideene er hjernevask til lydighet, behandling av avvikere og kontroll med enkeltmennesket fra fødselen av. kilde http://www.nettby.no/community/article.php?id=2471405&community_id=1173873

Boka forklarer en god del hvordan det norske arbeiderpartiet har holdt på makta og skjult løgner for det norske folk.
Jeg mener og tror også at uten Norges deltagelse i FNs kvoteflyktningsprogram,ville aldri FRP,vært der de er i dag.Jeg sender e-boka gratis ut,boka i hefte kan kjøpes hos meg carlrydsaa@hotmail.com mobil 46130614

Synøve er et fantastisk modig og snilt menneske,hennes historier må ikke glemmes eller gjemmes bort til de kommende generasjoner.

vh.Carl Andreas

Her er linken til torrenten som gjør at du kan laste ned boka gratis.

http://thepiratebay.org/torrent/4934411 Eller prøv denne http://www.torrentreactor.net/torrents/3125499/Nornens-Beretning

Håper det funker