Viser arkivet for stikkord of

Det Skitne Maktspillet i Kulissene, 1945-2006

Spørsmålet er; Hvem styrer Arbeiderpartiet? Er det medlemmene og organisasjonen, eller er det en klandestin gruppe av “elders”? Er ikke alle partier så lik at de ser ut til å styres av samme klikk? Tøffe i kjeften i opposisjon,men så snart de kommer i regjering er de alle så like som styrt av en ”usynlig hånd”.

Ifølge Alf Ole Ask’s uautoriserte biografi om Hauge; "Maktens ansikt.

Et portrett av Jens Christian Hauge” (Aftenposten 23.10.1991): ”Hauge var i Regjeringen 1945-1952 som forsvarsminister og derefter to år som informasjonssekretær i partiet. Da sluttet han for å bli advokat på heltid, men ble fortsatt sittende på Youngstorget i partiets hovedkvarter. Det forklarer hva iallfall Aftenpostens medarbeider alltid undret seg over – det ble svart med telefonnummer, aldri “Arbeiderpartiet” , til ut i 1970-årene, fordi Hauges advokatkontor delte sentralbord med partiet . . .

Her satt Hauge vegg i vegg med partisekretær Haakon Lie

, som juridisk rådgiver for partiet, styremedlem i diverse selskaper og statlige bedrifter. Et maktsentrum, sier forfatterne.
- Hvordan ser forfatterne på Hauge?
- En entreprenør, som efter å ha bygget hus ble sittende i dem og diskuterte innredningen.”
Spørsmålet er; Hvem styrer Arbeiderpartiet?

Den skammelige behandlingen av krigseilerne, våre kolleger
Jens Christian Hauge var hjemmefrontmann, en av de som stakk av og gjemte seg i skogen under krigen (når han ikke var i Tyskland i ”forretninger” i 40-45), og kom frem igjen når krigen var slutt for å ta æren, og gjøre hva han kunne for å frata krigseilerne deres penger (Nortraship fondet), som han lykkes med, samt sørge for at de ikke fikk den æren de rettelig skulle ha for all tid etterpå, slik at de dermed skulle kunne ta fokuset bort fra “heltene” fra skogen.

De ville ha hele æren og makten selv, Hauge med sin puppet og partner Gerhardsen, som begge var under fremmede makters innflytelse. Vår ære og vår makt var herved kuppet. Hauges kapitalistvenner tok pengene som rettelig var krigsseilernes og bygde seg siden opp formuer på den norske sjømanns hyrer og pensjoner (Høegh/Reksten/Lorentzen o.a.), Hauge og hans kumpaner tok den politiske makten. Og slik har de delt landet mellom seg hele tiden siden. Vår ære og vår makt, ble DERES.

Norulv Øvrebotten, som ikke er noen smågutt innen forvaltningen (se hans webside), sier:
”At Einar Gerhardsen bare var en stråmann for Jens Christian Hauge. Som igjen var en stråmann for
Sovjetunionen. Som snedig dobbeltkrysset seg inn til maktens innerste korridorer i hovedstaden, og i det stille kuppet Norge i maidagene 1945.”
Det kan nevnes at en av Hauges beste venner var Torvald Stoltenberg, og det sies at sønnen Jens er oppkalt etter Jens Christian Hauge. Vi husker hvordan det var Jens som var Gro Harlem Brundland’s kandidat

(Bilderberger) til å etterfølge henne, og slik ble det. I Norge er det ikke demokratiet og partimedlemmene som bestemmer ledelsen i et parti, men “partieierne”. Prosessen er enkel; For å komme til topps i politikk og samfunn, må en tute med ulvene. Den som går sin egen vei, kommer aldri til i denne elitens media (som Jens Stoltenberg i dokumentaren om han nylig kalte “vår moderne talerstol”), og de som gjør som de skal applauderes frem, og havner i forsetet, og ipengebingen. De lærer fort hvem det lønner seg å følge i dette systemet.

Norulv Øvrebotten konkluderer med at Jens Christian Hauge var Moskva’s mann i Norge fra krigen og til denne dag.
”Først da det snedige kuppet var gjennomført i hovedstaden og makten sikret gjennom Arbeiderpartiet, trakk Josef Stalin soldatene ut av den nordlige landsdelen høsten 1945.[] Her hjemme hadde på forhånd sovjetiske hemmelige agenter mot slutten av krigen trolig likvidert alle som kunne avsløre Jens Christian Hauges overgang fra nazistene til sovjeterne”, skriver Øvrebotten videre.
I dag vet vi at kommunistene var finansiert og kontrollert fra Wall Street/New York finansiere, som nazistene var/er det (jfr. Prescott Bush), og kapitalismen like så. Kan dokumenteres. Sådan er der i realiteten ikke noen som helst forskjell på Tøftø’s påstand, og Øvrebottens påstand. De har begge rett. Det er bare forskjellige ”departmenter” av de samme samme krefter som de har vært utsatt for.
“The Bush family fortune came from the Third Reich.” Sarasota Herald-Tribune 11/11/2000:
-John Loftus, former US Justice Dept. Nazi War Crimes investigator and President of the Florida Holocaus museum.

Synnøve Fjellbakk Taftø, mangeårig utenlandsdiplomat og jurist i UD under
“Death Doctor” Gro Harlem Brundtland, som har profittert på det
medisinske/farmasøytiske industrielle kompleks på å gjøre Norge til
storkunde av deres pseudoprodukter (som takk fikk hun direktørjobb i
WHO), har studert sakene:
http://www.grunnlovens-vektere.com/html/ssagaen.html
I sitt brev datert 02.01.06, til Øyvind Aarsnes, lederen i Folkebevegelsen
mot EU-medlemskap, sier hun: “Jeg visste derimot at Jens Christian Hauge
har spilt en nøkkelrolle både i 1945 og i alle år siden og jeg mistenkte han
for å være den “agent Oskar” som Mossad var så stolt av.”
Les hele brevet her: http://kreateam.web.surftown.dk/?p=138

”Den mektigste maktkonsentrasjonen i Norgeshistorien var det lukkede interessesamarbeidet som rundt 1970 ble etablert av Jens Christian Hauge, Haakon Lie, Finn Lied og LOs leder Tor Aspengren. Deres hovedagenda var å få oljen opp, koste hva det koste ville. Dykkernes dybdebegrensninger var flaskehalsen. Her fikk dykkersaken sitt utspring – fordi ingen våget å gå mot kartellet.
Disse maktmenneskene kunne handle helt etter eget forgodtbefinnende. Det fortelles en selvstendig historie
om å sette seg utover norsk lov når kartellets medlemmer inngår en pakt om ikke å avsløre noe for ettertiden.”Sier Rolf Guttorm Engebretsen, hovedtalsmann i Nordsjødykkeralliansen, som har stevnet staten for ikke å ivareta dykkernes interesser i arbeid på norsk kontinentalsokkel.
“De uformelle politiske nettverkene nyttegjør seg de samme mekanismer og atferd i befolkningen, som de
økonomiske pyramidene”, skriver stud.jur Ingebjørg Vamråk.
Hele artikkelen her: http://kreateam.web.surftown.dk/?p=118

Vi spør:
Har der vært benyttet udemokratisk maktutøvelse, fra krefter som ikke er folkevalgt, og har vårt styresett
vært utsatt for krefter som løper andre makters ærend, i vår statsforvaltning fra 1945 til d.d.?

Hva er årsaken til at det ikke læres om den norske Grunnloven på jusstudiet i Norge siden 1945?
Har grunnloven vært praktisk talt satt ut av kraft siden 1945?
Har enkeltpersoner som Jens Christian Hauge vært mer sentrale enn hva som kan tilskrives tilfeldigheter, i
alle av statens aktiviteter som ser ut til å gå i vanlige folks disfavør?
Er det våre politikere som har styrt/styrer landet i virkeligheten, eller er de bare talerør for noen bakom
kulissene?
Quo bono?
Trenger vi en bred sammensatt undersøkelseskommisjon og analyse av hvem det er som har tjent mest på
gjeldende politikk siden 1945, for å finne ut hvem som i virkeligheten har styrt (cost/benefit analyse)?
Har vi folket, via våre folkevalgte, tjent mest, eller er det andre krefter som har tjent mest?
Hvem tjener mest på den utøvende politikken?
Hvem taper mest?

kilde http://www.northernresistance.info/doc/det-skitne-maktspillet-i-kulissene-1945-2006.pdf

Neste Del………
Nettet snører seg sammen
av Jarle Johansen
Del 2 av “Det Skitne Maktspillet i Kulissene 1945-2006”, som finnes her.
For de som ikke forstår så godt engelsk, skal vi når tiden tillater det, oversette Ole Østlund’s observasjoner.
Mer harde fakta kommer som jeg har fått fra Ole Ostlund, fra hans hjemmeside;
FALK International – Organisasjon F.A.L.K” i.e.- Forening for ny etterforskning av Alexander L. Kiellandkatastrofen
og økt rettsikkerhet.
Vi konkluderer på norsk på slutten av denne artikkel.

  • * *

ideer om sannhet av;Synøve Fjellbakk Taftø
Verden av i dag styres av maskinbaserte systemer der de fremherskende ideene er hjernevask til lydighet, behandling av avvikere og kontroll med enkeltmennesket fra fødselen av. kilde http://www.nettby.no/community/article.php?id=2471405&community_id=1173873

Boka forklarer en god del hvordan det norske arbeiderpartiet har holdt på makta og skjult løgner for det norske folk.
Jeg mener og tror også at uten Norges deltagelse i FNs kvoteflyktningsprogram,ville aldri FRP,vært der de er i dag.Jeg sender e-boka gratis ut,boka i hefte kan kjøpes hos meg carlrydsaa@hotmail.com mobil 46130614

Synøve er et fantastisk modig og snilt menneske,hennes historier må ikke glemmes eller gjemmes bort til de kommende generasjoner.

vh.Carl Andreas

Her er linken til torrenten som gjør at du kan laste ned boka gratis.

http://thepiratebay.org/torrent/4934411 Eller prøv denne http://www.torrentreactor.net/torrents/3125499/Nornens-Beretning

Håper det funker

Vannets herrer

Vann er den siste, ultimate strategiske ressurs som det gjelder å skaffe seg herredømmet over. Kampen om dette pågår nå, delvis i åpenhet som lobbyvirksomhet,mest i det skjulte.

Vannets herer

Tenk deg følgende: Om noen år vandrer du en sommerdag i Vigelandsparken, i
retning av parkens store fontene, sammen med en venn eller kanskje en utenlandsk
turist som du viser omkring.

Den store fontenen som kaster sine kaskader av vann opp i luften, tiltrekker
seg oppmerksomheten. Dere stopper opp og betrakter vannspillet. Men akkurat da er
det som om en skjult hånd skrur av en bryter. Bruset fra fontenen bråstopper. Den
friske, pulserende fossen blir liggende død.

Hva i all verden har skjedd?

Det viser seg at Oslo kommune har glemt å betale sin pålagte vannavgift til
eieren av byens vannforsyning, den amerikanske matvaregiganten Monsanto – eller
var det det franske selskapet Suez Lyonnaise des Eaux, som hadde tilrevet seg det
tidligere kommunale vannverket?

En helt utenkelig situasjon? Absolutt ikke, i prinsippet.
Hørt om World Water Council, den private think-tank som ble unnfanget i
lønndom i begynnelsen av 1990-årene? Som nedkom i bredere offentlighet i 1996?

Som døpte sitt første barn the World Water Commission i 1998 og senere avlet blant
annet the Global Water Partnership?

Det forrige århundret ble drevet fram av oljen. Økonomien i det 21 århundre
vil bli behersket av hydrodollar, skrev den australske miljøjournalisten Susan Bryce.
Sammen med noen få andre journalister i verden har hun grundig fulgt med og satt
seg inn i det som skjer.

En velinformert journalist er Maude Barlow, forfatter av “Blue Gold: The
Global Water Crisis and the Commodification of the World´s Water Supply”.
I boken blottlegger hun hva som skjer når private overtar tidligere offentlige
vannforsyningsresssurser:
Vannkvaliteten synker, enkelte ganger dramatisk. Selskapene promoverer
overforbruk for å øke sitt overskudd. Kunder som ikke kan betale, blir kuttet ut.
Korrupsjon og bestikkelser florerer. Selskapenes profitt øker opp til 700 prosent.-

Den siste strategiske ressurs
Vann er den siste, ultimate strategiske ressurs som det gjelder å skaffe seg
herredømmet over. Kampen om dette pågår nå, delvis i åpenhet som lobbyvirksomhet,
mest i det skjulte.

Det privat-inspirerte World Water Council og dens avkom har ikke ligget på
latsiden. Allerede i 1998 utformet rådet et dokument hvor det utviklet sine visjoner
for framtiden: “The Long Term Vision for Water, Life and Environment”.
Dokumentet er mer kjent for undertitelen: “Water Vision, Making Water Everybody´s
Business”

Da World Water Forum ble avviklet i Haag i 2000, hadde synspunktene og
visjonene til World Water Council allerede på forhånd overrislet de bortimot 4000
deltakerne, politikerne, ekspertene, forskerne og det tallrike korpset av topp
næringslivsledere.

I sluttdokumentet etter de seks dagene konkluderte blant annet representantene
for 130 regjeringer at “en hver person må sikres skikkelig vann til en overkommelig
pris.” Men skjult bak retorikken kommer den virkelig agenda fram, som er “å
administrere vann på en måte som reflekterer vannets økonomiske, sosiale,
miljømessige og kulturelle verdi … og å utvikle en pris på vann som gjenspeiler
kostnaden av tjenesten.”

Overfor omverdenen ble Forumet presentert som del av en demokratisk
prosess, mens det i virkeligheten var holdt i sjakk av de flernasjonale selskapene og
av en elite, uten hensyn til de nødvendige behov for vanlige mennesker.

Private selskaper som Vivendi (nylig selv katastroferammet) Nestlé, Unilever,
og andre, sendte ut for sikkerhets skyld sin egen erklæring for å gjøre målet klart:
“Vann er et økonomisk gode og dets økonomiske verdi må bli anerkjent når
man vurderer tildeling til ulike formål.” ( Et uttrykk for praksis fikk man kanskje
demonstrert under en tørkekatastrofe i Indonesia for få år siden der vannet til
jordbruket ble skrudd av, mens det i stedet ble dirigert til de tallrike golfbanene som
har skutt opp for executives.)

“Privatisering og deregulering”
Global Water Partnership har for sin del laget et “Framework for action” og
bruker den samme retorikk som sitt opphav, World Water Commission.

Dokumentet nevner aksjonsformer som verdens regjeringer bør bruke for å
iverksette nødvendige tiltak. Spesielt viktig er full privatisering og deregulering av
hele vannsektoren, hvor flernasjonale selskaper må bli behandlet som et lokalt firma
og/eller som en lokal autoritet.

Som nest beste løsning er en kombinasjon mellom offentlig og privat drift.
Alle prisforstyrrende elementer må fjernes, bioteknologi må oppmuntres, beskyttelse
av private rettigheter sikres sammen med en godt investeringsklima som forsterker
investors rettigheter.

Gigantkonsernene har kommet langt i å realisere sine planer, med hjelp av

Verdensbanken. Denne banken har deltatt i det private tenkearbeidet fra første stund,
og har på egen hånd sørget for å rasere livet for 10 millioner mennesker.
Lokalbefolkning er tvunget vekk. Hvor det fantes mennesker, åker og hjem, er det i
stedet realisert et av de over 500 damprosjekter som Verdensbanken har finansiert..
Institusjonen har tilegnet seg stor erfaring i behandlingen av både mennesker og
vannressurser.

Nestlé

og Unilever er gamle kjenninger og hører hjemme blant verdens

matvare-giganter. Nå har de kastet seg på vannmøllen, sammen med Heineken og ITT
(det amerikanske teleselskapet som blant annet spilte en viktig rolle for å styrte den
demokratiske regjeringen i Chile). Her er enkelte andre som i bitter kamp med
hverandre eller gjennom samarbeid og partnerskap drømmer om å dele verdens
vannbeholdninger og milliardprofitt: Consumers Water Co., Dominguez Services,
Southwest Water, Connecticut Water (opptil 20 pst. utbytte for aksjeeierne) Azurix,
CH2M, Nuon, Severn Trent PLC, Vivendi Water, US Filter.

Mange av disseselskapene eier en rekke lokale eller regionale selskaper, eller de kan selv være en del
av et større industrikonglomerat.

Utgjør disse selskapene først og fremst en fare for fattige land i den tredje
verden, slik at vi bare kan slappe av?

Privatisering av vannressursene i England begynte under Margareth Thatcher.
I gjennomsnitt økte prisene med 76 prosent da de nye selskapene overtok. Høyeste
økning var 450 prosent. Tusenvis av kunder som ikke kunne betale slike priser mistet
sin vanntilførsel. Som et resultat ble tilfellene av dysenteri i landet seksdoblet.

British Medical Association fordømte privatiseringen på grunn av helserisikoen den
medførte. Selskapenes inntekter ble formidabel, også fordi skattene ble senket.

I ett tilfelle sendte et av de nye selskapene regning til en familie på landet som
hentet vannet fra sin egen brønn. Selskapets argument var at regnet som falt på den
private eiendommen egentlig ble drenert dit av storm og vind, derfor skulle familien
betale avgift.

Vann, en handelsvare
Nøkkelen for å forstå det som skjer er begrepet “commodity”. Vann skal
heretter anerkjennes som en vanlig handelsvare, som kan selges til den som kan
betale. Selskapene bestemmer prisleiet.

Det er ikke så forunderlig som man skulle tro at en rekke av FNs viktigste
underorganisasjoner har deltatt under marsjen, fra Verdens helseorganisasjon (WHO)
til FNs barnefond (UNICEF) Intensjonene på det hold har sikkert vært de beste.
Imidlertid har det lenge vært et mål for mange i Vesten å undergrave og svekke
verdensorganisasjonen.

Det er neppe tvil om at ny, frisk kapital ville vært et særdeles viktig bidrag til
å organisere en bedre vannforsyning i verden. Også privat kapital ville hatt stor
betydning i så måte. Det avgjørende er hvilken hvilken tenkning, strategi, hvilke mål,
som ligger bak disse private kapitalinteressene.
Kjemigiganten Monsanto er en av de mest aggressive deltakerne på den
internasjonale arenaen. Den indiske kvinnelige miljøforkjemperen dr. Vananda
Shiva, godt kjent også her i landet etter flere besøk, har sitert fra et strategidokument
som er utarbeidet av giganten

- “Først og fremst tror vi at forstyrrelser (enten grunnleggende politiske
rystelser eller brudd i ressurs-kvalitet eller kvantitet) er sannsynlig, spesielt på
vannområdet, og vi vil være godt posisjonert via disse forretningsområdene til å øke
profitten når slike forstyrrelser skjer.

Dernest vil vi undersøke mulighetene for ukonvensjonell finansiering
(NGOs,Verdensbanken USDA etc) som vil minske våre egne utlegg og skaffe lokale
forretningsmessige ressurser.”

Monsanto

regner med inntekter på 420 millioner dollar og et overskudd på 63

millioner dollar fra sine vannressurser alene i Mexico og India omkring 2008.
“Vi er spesielt entusiastisk ved mulighetene for et partnerskapet med Finance
Corporation, IFC,( et selskap under Verdensbanken) for å utvikle markedene. IFC er
ivrig etter å samarbeide med Monsanto for å utnytte mulighetene og vil bringe med
seg både investeringskapital og andre tiltak som vil styrke vår evne til å nå målene”.

En oppstand med konsekvenser
Den 10. april 2000, mens verdenspressen var lidenskapelig opptatt av Monica
Lewinsky´s truser, fant det sted en oppstand i Bolivia.Hundretusener deltok i en
fredelig demonstrasjonen. Seks mennesker ble drept,. 175 såret, deriblant to barn som
mistet synet, på grunn av militærets bruk av tåregass.

Demonstrasjonen fulgte etter privatiseringen av vannforsyningene i
Cochabamba, landets tredje største by. Demonstrantene hadde sett advarselen fra
nabolandet Argentina. Der hadde utenlandske selskap nettopp overtatt
vannforsyningen i Rio de Janeiro, Argentina, økt prisene, redusert
vedlikeholdskostnadene og kvittet seg med 7 500 ansatte.

Regjeringen i Bolivia hadde søkt Verdensbanken om et lån for å finansiere en
utbedring av vannforsyningene. Verdensbanken avslo – medmindre regjeringen
solgte alt til et privat selskap. Bare ett eneste anbud ble vurdert, og det kom fra
engelske International Waters Ltd. (som er eiet av den amerikanske
konstruksjonsgiganten Bechtel) Selskapet er bl.a. involvert i Three Gorge Damprosjektet
i China som har ført til at 1,5 millioner mennesker er tvangsflyttet.
Selskapets dekknavn for virksomheten i Bolivia var imidlertid Aguas de Tunari.

Straks IWL hadde overtatt, i januar 1999, og uten at selskapet hadde lagt ut en
penny, ble prisen på vannet bortimot fordoblet. For mange bolivianere betød det at
familiens vannbudsjett ville overstige matbudsjettet. Selskapet på sin side hadde på
forhånd utvirket en regjeringsgaranti som skulle sikre en minimumsavkastning på 16
prosent av investert kapital..

Verdensbanken fulgte opp ved å knytte alle avtaler til dollaren og erklærte at
intet lån som regjeringen måtte ta opp kunne brukes til å subsidiere vannkostnadene.
Endelig het det at bruk av alt vann i landet, også kommunalt eiet, krevde lisenser og at
bønder og andre som hadde private brønner skulle betale for adgang til å bruke vann
fra disse brønnene.

Regjeringen innførte unntakstilstand. Hundrevis av mennesker ble arrestert,
blant dem Oscar Olivera, leder for demonstrantene. Til slutt skjedde likevel det
uventede at regjeringen slo retrett og kastet de fremmede på dør. Menneskene i
Cochabamba fikk tilbake sitt kommunalt eide vann.

Mønsteret, kynismen, grådigheten, likegyldigheten overfor mennesker, og
naturgrunnlag er gjennomgående tilstede over alt der de store, flernasjonale
selskapene tilriver seg makten over vannrettigheter.

I deler av verden er det knyttet religiøse forestillinger til vann, seremonier,
festligheter. Indias største flod er hellig. Særlig for gamle kulturer spiller vann en
mytisk rolle. 70 prosent av menneskekroppen består av vann.Vannet skjuler fortsatt
mange hemmeligheter for menneskene.

Bør vannet ha herrer, og tilrive seg kontroll over menneskers kultur, deres
frihet, deres helse, deres matseddel og vannet de trenger for å leve?.

Per-Aslak Ertresvåg

http://origo.no/.ertresvaag.net/okologi.html

Haakon Lie var inte en helt men en landssviker

Her i Norge opprettet Håkon Lie Stay Behind i 1947, Staten Israel og NATO.Stay Behind-nettverket i Norge ble styrt av bl.a. Jens Christian Hauge.De drev også med hemmeligstemplet forskning innen hjernekontroll på Gaustad sykehus.Med bl.a.

CIA og Ford stiftelsen i USA startet de et globalt nettverk som opererte utenfor loven.
av Gina Rydland

William Colby var CIA sjef fra

1973-76 og en “deep insider.” Han hørte til det ulovlige militære, industrielle og politiske komplekset. Populært kalt “skyggeregjeringen”.

I 1941 begynte han i den Amerikanske armeen og i 1943 i OSS, (Office of Strategic Services), som var forløperen til CIA. Der ble han trenet for spesial oppdrag. Noen av oppdragene hans var å operere bak fiendens linjer i Frankrike og Norge under andre verdenskrig.

Her i Norge opprettet Håkon Lie Stay Behind i 1947, Staten Israel i 1948 og NATO i 1949. Stay Behind-nettverket i Norge ble styrt av bl.a. Jens Christian Hauge, og andre sentrale personer innen etterretning, industri og politikk.

Mange tilknyttet Office of Strategic Services. Det hører med til historien at da USA foreslo å få i gang en større enhet som skulle operere bak fiendens linjer i tilfelle krig, svarte Håkon Lie at en slik enhet hadde han allerede etablert i Norge.

Sammen med bl.a. CIA og Ford stiftelsen i USA startet de et globalt nettverk som opererte utenfor loven. De drev også med hemmeligstemplet forskning innen hjernekontroll på Gaustad sykehus (godkjent av Einar Gerhardsen) og utviklet avanserte fly, våpen, og overvåkningssystemer. (Ulovlig hemmeligstemplet teknologi som vi nå forsøker å få ut til publikum.)kilde av http://www.riksavisen.no/?p=428

Les mer
”Psykiatrien og Gaustad sykehus. På kirkegården ved Ris kirke i Oslo ligger en massegrav som sist ble tatt i bruk i 1989. Historien bak denne massegraven er så mørk og grusom at Gaustad sykehus har sendt brev til pressen om ikke å omtale graven eller dens historie. Da pressen har blitt en lydig puddel, måtte det en Ertresvåg til for å rippe opp i historien. CIAs eksperimenter med MindControl, atferdskontroll og bruken av psykedeliske stoffer som sannhetsserum nådde også frem til Gaustad sykehus, brukt på forsvarsløse pasienter som hadde blitt fratatt alle rettigheter, som tatere og barn med tysk far og norsk mor.

- I denne graven finner vi også lobotomi-ofre. Mellom 1941-74 skal Gaustad sykehus ha stått for ca. 3.000 lobotomier. De ti første årene skal 24 % av ofrene ha dødd under selve operasjonen, utført bl.a. med strikkepinner og ishakke. Om det var en bedre skjebne å overleve operasjonen, vites ikke. Ertresvåg utpeker særlig lege og psykiater Ørnulf Ødegård (1901-83) som medansvarlig i dette mørke kapittelet, i sin rolle som direktør for Gaustad sykehus fra 1938-82. Kjersti Ericsson, som sammen med Eva Simonsen har skrevet boken Krigsbarn i fredstid (2005), viser til i et intervju at Ørnulf Ødegård i en sakkyndig uttalelse hevdet at halvparten av mødrene til ”tyskerunger” var arvemessig mindreverdige (kilde)”.
kilde http://www.rolfkenneth.no/NWO_review_Ertresvaag-2008.html

-Målet med forskningen var å kontrollere den menneskelige vilje, forteller sjefspsykolog ved Gaustad sykehus, Per J. Isdahl. til TV2. …

KILDE https://nb.xiandos.info/Mindcontrol,Psykiatrien_Og_%22Eliten%22_avDNN

Støtten fra Ford Foundation ble omtalt i TV2-programmet «Kappløpet om hjernen». … De fremsatte påstander inneholder koblinger mellom Gaustad sykehus og …KILDE http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/NOUer/2003/NOU-2003-33/7/3/4.html?id=373233

av Gina Rydland
William Colby var stasjonert i Stockholm (1950-53), der han fikk i oppdrag å organisere Stay Behind gruppene i norden slik at disse kom i “takt” med resten av nettverket i Nato.

Nettverket ble delvis avslørt tidlig på 90-tallet bl.a. i Italia, men fortsatte allikevel å vokse og infiltrere enkelte land svært kraftig. To av landene er Norge og USA.

Deler av NATO ville ikke lenger ha noe med dem å gjøre da avsløringene kom. Men monsteret de selv skapte herjer fritt og er ute av kontroll. Og fungerer nå som en privat hær for det rouge, militære, industrielle og politiske komplekset, som utfører sorte operasjoner verden over.

Den Norske Stay Behind gruppen var den eneste delen av det verdensomspennende nettverket som ikke trengte å stå til ansvar ovenfor NATO for noe av det de gjorde. De hadde frie tøyler!

De har sine egne profesjonelle snipers og drapsskvadroner som myrder folk som står i deres vei. De har folk sentralt plassert i politikk, sikkerhetsfirmaer, justisvesenet og rettsapparatet, industri, etterretning, utdanningssystemet, media, psykiatri og helsesektoren forøvrig. Et meget avansert og vel utarbeidet system. Mange i Norge er blitt et offer for bl.a. psykiatrien. Flere er blitt ulovlig tvangsinnlagt og torturert av det ulovlige komplekset sine leger, politifolk, psykologer, psykiatere, og sentrale aktører i rettsvesenet. Deres medier har ved flere anledninger drevet store propaganda-kriger for å sverte og ta bort troverdigheten til de som protesterer på ulovlighetene.kilde http://www.riksavisen.no/?p=428

Avslutningsvis…Av Per-Aslak Ertresvåg

Norge er allerede langt på vei forrådt av muldvarppolitikere og av tafatte politikere som velger å lukke det ene øyet, av et degenerert pressekorps som lever i sin egen verden av sludder og sladder, og av særdeles aktive industri- og konsernledere som systematisk arbeider for å fremme NWO-agendaen samtidig som de prøver å unngå oppmerksomhet rundt deres Bilderberg-deltakelse. Vi har imidlertid lover som gjelder Rikets sikkerhet; i NOU 2003:18 om Straffeloven kapittel 8 og 9 kan man lese:

”Straffeloven § 93 bruker uttrykket «rigets sikkerhed eller velferd». Dette favner videre enn begrepet «rikets sikkerhet» alene. Med rikets velferd må forstås landets politiske eller finansielle interesser. I straffeloven § 89, som rammer såkalt diplomatisk landsforræderi, er uttrykket «Norges tarv» benyttet. Dette er en vid angivelse av interesser og omfatter blant annet militære, politiske og finansielle interesser overfor annen stat.”

-Hvis det norske folk ikke våkner opp snarest, vil den politisk-økonomiske erobringen av Norge snart være fullført. Paragrafene under Straffelovens kapittel 8 og 9 vil da til evig tid være en ubehagelig påminner om en liten nasjon som valgte å lukke øynene for de aller mest graverende lovbrudd: de som angår Rikets sikkerhet.
kilde http://www.rolfkenneth.no/NWO_review_Ertresvaag-2008.html