Viser arkivet for stikkord overvåking

Norsk psykiatri historie En kavalkade fra Nazismens 3 Rike til Dagens Fascistiske og totalitære Norske Samfunn.

Nordmenns psykiatri historie er en historie som egentlig er mye verre en slik den har blitt fortalt.Selv den dag i dag skjer det både uetisk forskning samt lovbrudd ingen ønsker å ta frem i lyset. Norge har i dag skiftet ut lobotomi med kjemisk lobotomi.Norsk millitær har sammen med tyske Seimens et forsknings sammarbeid, der målet er å kunne kontrollere den menneskelige hjernen 100 prosent. Det startet med tatere,tyskertøser og deres etterkommere, siden har såkalte ADHD – barn blitt et offer for denne nazi – forskningen. Det var de tyske nazistene som lærte delevis opp norske psykiatere i læren om rasebiologien som igjen var drivkraften bak Folkehelseinstittutet.
Etter krigens slutt i Norge, reiste flere norske leger til Amerika, der kunne de sammen med tyske leger og deres amerikanske leger, fortsette arbeidet og studiene sine.Les mer her
The CIA and the Nazis-Full Length Documentary

Jeg har prøvd å lage en best mulig oversiktlig bilde over de viktigste hendelsene i Norsk psykiatri historie, det ligger kilder under hvert avsnitt.Denne artikkelen er enda ikke ferdig, men her er i hvertfall det viktigste punktene.

Samfunnsspeilet nr. 1, 1999 – Psykiatriens historie i Norge, del 1
Den store institusjonsoppbyggingen
I 1848 fikk vi den første «moderne» sinnssykeloven. Loven ble først opphevet i 1961. Storparten av denne epoken ble preget av at institusjonskapasiteten ble oppbygd.
Av Borgny Vold – Før midten av 1800-tallet var sinnssykepleiens historie i Norge lik historien om fattigpleien. kilde

Rasehygienens etterdønninger

21. juni 1945 fant det første møtet etter krigen sted i Norsk Forening for Socialt Arbeid. Det avfødte et opprop som sto på trykk i flere riksdekkende aviser og i Asker og Bærums Budstikke omtrent samtidig.

Med tittelen ”Vår åndssvakeomsorg en fare for samfunnet” (Arbeiderbladet 19. juli) slo de mer enn et snes frivillige og yrkesfaglige organisasjoner som hadde undertegnet oppropet til lyd for en mer advarende holdning overfor de åndssvake. Det vises i teksten til møtet som

”tok opp til drøfting etter disse fem årene (…) spørsmålet om en forsvarlig omsorg for de åndssvake, både av hensyn til de åndssvake selv, deres pårørende og til hele samfunnet. Det ble brukt så sterke ord at vi ikke hadde hatt noen hird, hvis vi hadde hatt en ordentlig åndsvakeforsorg i Norge”, heter det i teksten til oppropet.

Dette er bastante påstander om rekrutteringsgrunnlaget til Quislings parti og dets ulike underbruk. Det må selvsagt ses i lys av situasjonen rett etter den tyske kapitulasjonen. Slike utsagn gir et innblikk i nasjonens psykologi i ”oppgjørets time”, så å si.

Hadde dette vært et isolert utsagn, kunne det bli møtt med et skuldertrekk. Men dette var bare den første av flere offentlige ytringer som gikk svært langt i å brennmerke både tyskertøser og andre som hadde fraternisert med eller tjent fienden som åndssvake og tilbakestående. Det er derfor interessant å se litt nærmere på hvor disse ideene og påstandene hadde sitt arnested. Hatet mot tyskertøsene hadde bygd seg opp fra lenge før freden brøt løs med sine vilkårlige klippe-aksjoner mot kvinner med tyske kjærester.

En av konsekvensene var at mange tusen av disse kvinnene ble internert på ulike steder i landet alt i juni 1945. Etter hvert ble 1100 av dem samlet i en mer permanent interneringsleir på Hovedøya ved Oslo som ble etablert 1. oktober 1945 og ble avviklet et halvt år seinere. Mens dette pågikk nedsatte myndighetene det såkalte Krigsbarnutvalget, ledet av Inge Debes som blant annet var kjent som leder av Sosiallovkomiteen av 1935. I utvalget merket man seg at en autoritet som Gabriel Langfeldt, professor i psykiatri, i et avisinnlegg (Morgenbladet 17.7.45) ga ”faglige” argumenter til påstander om tyskertøsenes tvilsomme mentale egenskaper: ”Langfeldt baserte dette på rene spekulasjoner om mødrenes tilstand. Han hevdet bl.a. uten forbehold at moren ’har vel som oftest en dårlig karakter, er ofte litt debil’” (Olsen, 1998, s.346). En annen psykiater, Ørnulf Ødegaard, ble engasjert av Krigsbarnutvalget for å komme med en vurdering av dette forholdet. Han uttalte seg i august 1945 på et like tynt grunnnlag som Langfeldt og tok utgangspunkt i ”den alminnelige erfaring” at det blant tyskertøsene var ”uforholdsmessig mange svakt begavede…”. Han trakk vidtrekkende konklusjoner om at 2500 av krigsbarna hadde arvet ”sjelelige defekter (særlig åndssvakhet)”, og resonnerte seg i sirkel fram til at også de tyske fedre måtte være ”defekte” når de hadde ”tatt tiltakke med svakt begavede piker” (Olsen, 1998, s.347).

Nedvurderingen

En av dem som hadde levert faglige argumenter for en mer restriktiv politikk overfor de åndssvake før krigen var psykiateren Einar Haugen. Han satt som sekretær for Sosiallovkomiteen av 1935 (den som avga innstilling fredssommeren 1945, men som i det alt vesentlige var ferdigskrevet før den tyske okkupasjonen). Han utførte en undersøkelse i 1939 av skolehjemmene, dvs de oppdragelsesanstalter som vergerådsloven fra begynnelsen av århundret hadde resultert i. Haugen konkluderte med at 67 % av de undersøkte skolehjemselevene hadde IQ under 76. Dermed var de å regne som ologifrene, altså åndssvake, og de burde vært i dertil egnede åndssvakehjem – som dessverre ikke var utbygd – og ikke i skolehjem for ”dannelsesdyktige”. Han konkluderte også med at 10 % av elevene burde steriliseres (Ericsson, 1997, s. 62). Begrunnelsen var at ”en stor del av disse barna er dårlig arvebiologisk utstyrt, og at samfunnet ikke er tjent med at de setter avkom til verden… Det er uundgåelig at eugeniske forholdsregler, sterilisasjon (eventuelt segregasjon – varig internering – ) må overveies”. (Olsen, 1998, s. 352). Sterilisering og internering – det var mellomkrigstidas løsning. Nå kom det opp igjen – som etterkrigstidas utfordring – med en underlig etterklang fra nazismens rasehygieniske eksesser ringende i offentlighetens ører. Det var enda et paradoks i det norske – og for så vidt hele den vestlige verdens – kontrollregime overfor visse marginaliserte grupper i samfunnet etter krigen.

Københavns arvebiologiske institutt

Ole B.Munch foretok som ledd i sin ”etterutdanning for åndssvakeomsorgen” omfattende ekskursjoner i Sverige og Danmark før han tiltrådte stillingen som overlege sommeren 1946. I hans reisedagbok kan vi følge hans bevegelser fra institusjon til institusjon. Særlig de danske erfaringer fra denne turen skulle komme til å bli skjellsettende for både Munch og norsk åndssvakeomsorg etter krigen. Det gjaldt ikke minst arven fra det danske rasehygieniske regimet innen omsorgen.

Nitid nedtegnet Munch sine observasjoner, og mandag 4. mars 1946 gjorde han disse notatene fra København i reisedagboka:

”Besøk i Universitetets arvebiologiske institutt: Direktør dr. med. Tage Kemp som orienterte og viste rundt. Inst. er grunnlagt 1938 for Rockefellermidler. Dets materiale er delvis bygd op av et materiale fra politilege Søren Hansen (kriminelle + dødsfald i Kbhvn til 1936) samt åndssvakeprotokoller samt gamle bidrag”.

Her legges antakelig en vesentlig del av grunnlaget for det som skulle bygges opp i Norge fra 1948, vekselvis kalt Sentralregisteret for Åndssvake og Sentralkartoteket.

Sentralkartotek var tidas løsning. I 1947 gikk for eksempel overlege og leder for kontoret for psykiatri i Helsedirektoratet, Wilhelm Hoffman, inn for å bygge en psykopatanstalt for ungdom i Norge. Han la vekt på behovet for registrering og foreslo å opprette et ”sentralkartotek over asosiale barn og unge”. I den forbindelse viste han til psykoseregisteret og arbeidet med å opprette et kartotek for åndssvake. Han drøftet også behovet for en sentralisering av dette registreringsarbeidet i ”et arvebiologisk institutt i likhet med hva man har i Danmark.”

Og hans konklusjon var at dette ville effektivisere anvendelsen av Steriliseringsloven av 1934: ”Det er klart hvilken betydning et slikt sentralt register over minusvariantene vil ha for å utnytte steriliseringslovens muligheter” (Haave, 2000, s. 338).

Tankegangen bak disse tiltakene var at en måtte få oversikt over alle de elementer som etter ulike kriterier ble definert som asosiale, uproduktive eller som utgjorde en samfunnsfare gjennom sin blotte forplantningsevne. Registrering skulle i sin tur ende opp i internering – det eneste botemiddel samfunnet hadde for å beskytte seg mot denne trusselen mot forringelse av den menneskelige slekt, i følge mellomkrigstidas eugeniske tankegang. Det var den som nå skulle settes ut i livet i Norge, etter mønster fra den danske idealmodellen for ”totalomsorg”.

Obamacare is 21st century eugnics

Arven fra Rockefeller og Tage Kemp

Som overlege Munch helt riktig noterte var det midler fra Rockefeller-stiftelsen som hadde muliggjort opprettelsen av det arvebiologiske institutt i København i 1938. Rockefeller Foundation var en av de ivrigste pådriverne for den rasebiologiske eller eugeniske forskning i USA etter at stiftelsen ble etablert i New York i 1912.

Den amerikanske rasebiologiens frontfigur, zoologen Charles Davenport, utviklet et personlig samarbeid med oljemagnat John D.. Rockefellers sønn, ved samme navn. Rockefeller jr. og Davenport fant hverandre i felles interesse for eugeniske spørsmål, noe som resulterte i at Rockefeller-stiftelsen bevilget enorme beløp til forskning på blant annet åndssvakhet i et rasebiologisk perspektiv.

Eugenikken var en velutviklet amerikansk disiplin lenge før vitenskapsmenn i Hitlers 3. rike begynte å praktisere sin beryktede utrydningskampanje. I 1926 bevilget Rockefeller-stiftelsen for første gang en større pengesum til det tyske Kaiser Wilhelm-instituttet for psykiatri. Året etter ble Institutt for antropologi, menneskelig arv og eugenikk innlemmet i Kaiser Wilhelm-instituttet. Antropologi- og eugenikk-instituttets første leder, Eugen Fischer, hadde sin bakgrunn i det amerikanske Carnegie Institution og hadde lenge arbeidet sammen med Davenport.

I desember 1929 startet Rockefeller-stiftelsen et femårig finansielt samarbeid med Kaiser Wilhelm-instituttets ”antropologiske undersøkelse”, i realiteten et rasistisk og eugenisk program ledet av Fischer. (Black, 2003, s.294). Helt fram til 1942, da han gikk av med pensjon, ledet Fischer instituttet. Han var en av de høyprofilerte talsmenn for Holocaust, og hans etterfølger Verschuer, brakte med seg sin nære assistent, den beryktede doktor Josef Mengele, som kort tid etter, i mai 1943 kom til Auswitch for å ta fatt på sin fryktelige forbrytelse mot menneskeheten

Det var tette bånd mellom den tyske og amerikanske eugeniske bevegelsen, hele tida støttet av Rockefeller-stiftelsen, også etter at den tyske utartet til et systematisk program for utryddelse av uønskede elementer. Det var derfor en dåm av tvetydig historie som hang over Københavnsuniversitetets arvebiologiske institutt da Ole B. Munch, ennå ikke tiltrådt som overlege ved Emma Hjorths Hjem, besøkte instituttets direktør Tage Kemp i mars 1946.

Dr. med. Tage Kemp var Danmarks ledende eugeniske vitenskapsmann. I kraft av å være det mottok han betydelige deler av de bidrag som Rockefeller-stiftelsen ga til dansk rasebiologisk forskning etter at Danmark som det første europeiske land fikk sin steriliseringslov i 1929. I 1932 fikk han et stipend for å studere ved Cold Spring Harbor, Long Island, det ledende amerikanske institutt for eugenisk forskning fra starten i 1904. Carnegie Institution var dets økonomiske garantist og Davenport dets leder.

Tre år seinere fikk for øvrig Indiana, som første stat i USA, sin steriliseringslov (Black, 2003, s. 67). Kemp fikk et nytt stipend i 1934, og han var åpenbart en mann Rockefeller–stiftelsen investerte i for å utvikle en mer kultivert eugenisk vitenskap enn den som hadde preget tiårene forut med sin mer rasistiske retorikk.

I en Rockefeller-rapport forklarte de tilliten til Kemp slik:

”Rasebiologien lider i dag sterkt under dens sammenblanding med politiske dogmer og offensiv påvirkning (political dogmas and drives). Dr. Kemp er i kraft av sin personlighet og yrkeserfaring så frigjort fra dette som mulig”. (Black, 2003, s.244).

Det var det beste skussmål å få for en medisinsk forsker. Det var altså ingen grunn til å beskylde Kemp for å ha en dagsorden som kunne forveksles med den nazistiske rasehygiene, like lite som noen for eksempel ville finne på å beskylde våre egen Johan Scharffenberg for medløperi med nazistene på grunn av han sterke engasjement for å få vedtatt den norske Sterilisasjonsloven av 1934.

Ikke desto mindre satt Tage Kemp i sin posisjon som sakkyndig for den danske sosialminister med enorm makt over en rekke enkeltskjebner når det kom til spørsmålet om sterilisering. Sånn sett innehadde han en posisjon som trolig var å oppfatte som en modell for Ole B. Munchs rolle som overlege og statens konsulent i åndssvakesaker.

Lene Koch, den danske forsker som har gått dypest inn i sitt lands sterilisasjonspraksis, skriver i boka om ”Tvangssterilisasjon” i Danmark om både Hans Otto Wildenskov og Tage Kemp, leger som hadde hatt og skulle få en betydelig innflytelse på norsk åndssvakeomsorgs utforming ved krigens slutt.

Koch mener det er bemerkelsesverdig at verken Wildenskov eller andre sentrale talsmenn for sterilisasjonssaken blant leger på 1930-tallet beskjeftiget seg med spørsmålet om den eugeniske – dvs den rasehygieniske eller raseforbedrende – effekt av sterilisering i deres undersøkelser av det Koch kaller ”åndssvaghedens arvelighedsforhold”. Hun viser til den internasjonale debatt som pågikk omkring dette kontroversielle tema på trettitallet. Først ved Tage Kemps inntreden i debatten i 1951 hevder Koch at ”eugenikkens eventuelle effekt i fremtiden for alvor blev taget op af fagfolk”.

Kemp undersøkte da hvilken effekt sterilisering hadde ”hvis den åndssvaghed, der var tale om, skyldtes et recessivt gen (dvs et ikke-dominant gen, min anm.), og nåede fra denne antagelse frem til, at hvis man fortsatte med en sterilisasjonshyppighed som den, der blev praktiseret omkring 1950, ville man i løbet af få generationer opnå en betydelig reduktion af de åndssvages antal.

At man for at opnå denne effekt samtidig måtte sterilisere en hel del åndssvage, hvis afkom ikke ville være belastet med arvelig åndssvaghed, fordi det ikke var muligt at sondre mellem de arveligt belastede og de ikke arveligt belastede fænotyper (framtoningstype, min anm.), nævnte ikke Kemp i denne sammenhæng.

Kemps beregninger byggede i betydelig grad på teoretiske forudsætninger for sterilisationsvirksomheden; det var således ikke påvist, at åndssvaghed skyldtes et recessivt gen. Selv om han ikke fandt dokumentation for, at sterilisation havde reduceret forekomsten af åndssvaghed i befolkningen, konkluderede han dog i sterilisationspolitikkens favør” (Koch, 2000, s.265-66). Et annet sted skriver Koch at Kemp beskjeftiget seg med sterilisasjonens eugeniske effekt – som han fant at bidro til å bedre befolkningskvaliteten. Men han følte ingen trang til å ”skaffe empirisk belegg for åndssvaghedens udbredelse i normalbefolkningen som grunnlag for vurderingen”, legger hun lakonisk til (Koch, 2000, s. 271). Og Koch beskriver også det dilemma Kemp befant seg i mellom på den ene side å anerkjenne den genetiske eugenikkens bestrebelser på mer presist å avdekke de forskjellige ”arvelige lidelsers arvegang for at kunne identificere de belastede individer. På den anden side var han som alle praktikere henvist til at arbejde i en virkelighed, hvor arvegangen for de fleste lidelser, herunder åndssvaghed, ikke var kendt”.

Det tema Lene Koch kretser rundt her, var den ene sida av det sentrale spørsmål omkring sterilisasjonens effekt, nemlig dens eventuelle bidrag til å begrense åndssvakhet eller andre ”defekter” gjennom arv. Men steriliseringspolitikken hadde også en mye mer pragmatisk hensikt: Hvordan medvirke til at barn ikke ble satt til verden under sosiale omstendigheter som var mot alle odds for en gunstig oppvekst. Virkeligheten på 1930-tallet, da de fleste land vedtok sine steriliseringslover, var at fattigdom, kombinert med både mangel på prevensjon og hjelpetiltak, skapte uoverstigelige samfunnsmessige problemer i tider med stor arbeidsløshet og kamp om sparsomme offentlige ressurser. Denne situasjonen varte ved til et stykke inn i etterkrigstida, og det er i lys av dette en må se den andre posisjonen i steriliseringsdebatten, nemlig den sosialt begrunnete sterilisering.
kilde

1919 – Stortinget vedtok å kjøpe tomt i Geitmyrsveien for å bygge et folkehelseinstitutt

Kort tid etter at Medisinalstyrelsens laboratorium ble opprettet i 1916, ble det klart at det ikke var plass til å drive alle aktivitetene i de daværende lokalene. I 1919 vedtok Stortinget å kjøpe en tomt i Geitmyrsveien for å reise et bygg med moderne og romslige laboratorier.

Norge var imidlertid et av de fattigste landene i Europa på den tiden. Bare Albania var fattigere. Staten hadde ikke råd til å bygge annet enn en stall og et lite hus for dyrepasserne. Tomten lå brakk i mange år, og de ambisiøse planene om en moderne laboratoriebygning ble ikke realisert før Rockefeller Foundation donerte en million kroner til den norske stat i slutten av 1920-årene.

Donasjonen hadde en viktig betingelse: Den norske stat måtte binde seg til å finansiere permanent drift av et nasjonalt folkehelseinstitutt. Plaketten med inskripsjonen om samarbeidet mellom Rockefeller Foundation og den norske stat finnes fortsatt på hjørnet av Folkehelseinstituttets gamle hovedbygning, som nå er erklært verneverdig. kilde

Hjernekontroll eksperimenter på Gaustad sykehus og i Norge :Utredning fra kommisjon oppnevnt ved kongelig resolusjon 5. oktober 2001. Avgitt til Helsedepartementet 17. desember 2003

NOU Norges offentlige utredninger 2003: 33:Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker.En granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning med LSD, elektroder og radioaktiv stråling på mennesker i Norge i perioden 1945 – 1975.Utredning fra kommisjon oppnevnt ved kongelig resolusjon 5. oktober 2001.Avgitt til Helsedepartementet 17. desember 2003.Rapporten her

Til Helsedepartementet
Ved kongelig resolusjon av 5. oktober 2001 ble det nedsatt en kommisjon
for å granske påstander om uetisk medisinsk forskning på utsatte menneskegrupper i perioden 1945 – 1975 i Norge. Kommisjonen avgir med dette
sin utredning.

Utredningen er enstemmig på alle punkter

Oslo, 17. desember 2003
Kirsti Strøm Bull leder
Siv Kvernmo – Nils Roll-Hansen – Geirmund Unsgård Nina Mår Tapper – Andreas Nordby

Innhold og
kilder her

Hjernekontroll eksperimenter på Gaustad sykehus og i Norge :“Kappløpet om hjernen”

I Norge er det drevet forskning og eksperimenter innenfor hjernekontroll.Tok opp dette i Rikets Tilstand, i et program som ble sendt 22.11.00. Disse eksperimentene ble utført i et nært samarbeid mellom CIA i USA og regjeringen i Norge. På lavere nivå i helsevesenet visste man ikke hva som foregikk.

Overlege Carl Wilhelm Sem-Jacobsen (til venstre) demonstrerer, sammen med sine gjester; direktør, professor Arthur E. Wentz og direktør, ingeniør E. Kaiser (til høyre), den enorme forskjellen på en standard elektroenceghalograf (maskinen i forgrunnen) og den nye transportable type, som overlegen og direktør Kaiser holder i hånden. Overlegen viser også frem en sigaretteske for å markere den nye type “Vesla”`s beskjedene størrelse.

De som var involvert var bla. overlege Carl Wilhelm Sem-Jacobsen, som var aktiv i USA`s romfartsprogram. Sem var en ekspert på flysikkerhet, og hadde nær tilknytning til Kongefamilien. Han arbeidet også for det som var forløperen til CIA; OSS, under 2 verdenskrig. Da Tyskerne kapitulerte fikk OSS kaptein Sem-Jacobsen ansvaret for de Russiske fangeleirene i Troms. Gerhardsen regjeringen og den amerikanske regjeringen støttet forskningslaboratoriene på Gaustad. Ford-stiftelsen sørget for at forskningen kom igang.
-Målet med forskningen var å kontrollere den menneskelige vilje, forteller sjefspsykolog ved Gaustad sykehus, Per J. Isdahl. til TV 2.

“I etterkant av denne Dokumentarfilmen, så har frilansjournalist Gina Rydland skrevet en rapport på bakgrunn av flere intervjuer med mennesker som har blitt utsatt for militær – forskning.Norsk militær har og utøver sammen med norsk psykiatri hjernekontroll mot enkelte norske innbyggere, etter at dere har lest inneholdet ovenfra i denne artikkelen, må det ikke forekomme noen tvil om rapportens innhold, filmen – kappløp med hjernen beviser alt.”KLDE":www.irpt.info/rapport_kem.html

*Her kommer en rekke overskrift tekster med linker.Det er mange som er berørt av Nazistene her i landet og det er mange forbund og enkelt personer som har sine måter å fortelle om lovbruddene og om forbryterne på.De tilhører det samme edderkoppnettverket, ofte er de uviten selv om disse ovgrepene som de er en del av – du kan være en fersk psykolog,sykepleier,lege OSV.

Psykiateren selv som ofte er satt som den ansvarlige kan ofte være en utlending-stråmann, de som jobber for lenge i dette gamet er styrt av demoner eller er demonisk selv, få er de som gjør andre godt i psykiatrien, å være agent eller borger innen Matrix – systemet er ikke verre enn å kjempe imot det, slik er universets språk, det kan være DEG SOM TORTURER NESTE GANG.

Du kan se deres såkalte ondskap i øynene, de liker ikke selv å bli sett inn i sitt speil, de lever av mørkets energier – De tilhører den gruppe menneske som ikke ønsker andre vel. I dag foregår en enorm utskiftning av personell innen psykiatri, vi vil få oppleve bedre ting, men husk at de som produserer læren om livet gjennom pengesystemet har sin Agenda, og studentene vil bære preg av dette, de sitter jo tross alt med et stykke papir på at deres kunnskap er livets og trets rette frukter.*

Dette er skrevet av en sosionom og hjelpepleier, en mann som har arbeidet mange år på sykehus, på sykehjem og som også har värt sosialabeider på gatenivå i over 15 år. Har også arbeidet mange år i psykiatrien.

Hva jeg ikke visste da jeg arbeidet med psykiatriske pasienter, var at Norge, i likhet med mange andre land, har benyttet seg av veldig umenneskelige og uetiske metoder for å passivisere mennesker. Teknologien omkring dette er etterhvert veldig gammel, den ble til lenge för krigen. Under krigen, var Tyskland den sterkeste representanten for utbyggingen av et “overvåkingssystem”, som de kalte det, men allerede da, visste de at denne teknologien kunne benyttes til å manipulere mennesker, og også “forandre” menneskers adferd.Les mer her

- Okkupasjonsberedskap, tidligere «Stay behind» – utbryter-grupper fra det tidligere kriminelle nettverket Stay Behind Les her

Catholic Investigative Agency : The Rockefeller Foundation

‎Ap-topp vil gi deg egen politimann - Er ikke dette begynnelsen på et angiversamfunn?(Politi staten og Det totalitære Norge vokser frem)Del 1

- Nei, jeg ønsker ikke et samfunn av angivere slik som i Øst-Tyskland, men jeg ønsker meg et politi som har en bred og naturlig kontaktflate mot befolkningen. Fast politi kan forebygge terror fordi det er i mer naturlig nærkontakt med befolkningen og dermed lettere vil få vite om ting de bør sjekke, uten at det er snakk om anmeldelse.kilde


Bye, Ronald og Finn Sjue 1995, Norges hemmelige hær. Historien om Stay Behind. Oslo: Tiden Norsk Forlag

Alt om Norges egntlige landsvikere, de som overvåker sitt folk samt bygger underjordiske bunkersere over hele Norge, les *"HER":http://detsomstatennorgeskjuler.origo.no/

*Les og hent kilder her om STASI
hos Wikipedia

Tilholdssted for Hauptabteilung III (HA III) i Berlin-Lichtenberg, Gotlindestraße

Hør radiodokumentaren Oppdratt til svik – DDR-ofre 20 år etter STASI: Trykk her

Dette er datalagringsdirektivet

Lund-rapporten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rapporten viser at overvåkningen fremfor alt har konsentrert seg om Norges Kommunistiske Parti, Sosialistisk Folkeparti, Arbeidernes kommunistparti og Sosialistisk Venstreparti, samt organisasjoner som ble antatt å stå disse partiene nær, som Nei til Atomvåpen, Sambandet Norge-Sovjetunionen, Palestinakomiteen, Kvinnefronten og Solidaritetskomiteen for Vietnam. Høyreekstreme grupper er også nevnt i forhold til trusselbildet, men det fremkommer ikke noe i rapporten som tilsier at det foregikk ulovlig overvåkning av disse miljøene.kilde

Lund-kommisjonen – Store norske leksikon kilde

Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble oppnevnt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere («Lund-rapporten»)kilde

Lundkommisjonen, Oddmund Hammarstads mening om det hemmelige Norge
(Men det var bare en mann som ville avsløre Gladio, og han fikk ikke støtte for dette.., og han ville ikke gjøre alt alene…Oddmund Hammarstad, den ærligste poitikeren Norge har hatt, i forhold til ``de hemmelige tjenestene)

(Her er hans uttalelser til Lundkommisjonens åpne høring)Les her
Kjemper mot Datalagringsdirektivet
Arbeiderpartiet og Høyere: Hør låta så får dere alt.

Verdenserklæringen om Menneskerettighetene:
Artikkel 12
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.kilde

Totalitarisme (eller totalitært styre) er et politisk system hvor staten ikke anerkjenner noen grenser for sin myndighet og forsøker å regulere alle aspekter av det offentlige og private liv der hvor det er mulig.1 Totalitarisme kjennetegnes som regel av et sammenfall av autoritært styre (hvor vanlige borgere har liten innflytelse over politikken) og ideologi (et omfattende sett av verdier som fremmes av myndighetene for å styre det meste, om ikke alt, av offentlig og privat liv).2kilder

Dette er datalagringsdirektivet

Haugianere fra Rolvsøy styrer PST, Norge og pengene i Sveits (Viking Bank Zürich)

Hva jeg ikke visste da jeg arbeidet med psykiatriske pasienter, var at Norge, i likhet med mange andre land, har benyttet seg av veldig umenneskelige og uetiske metoder for å passivisere mennesker. Teknologien omkring dette er etterhvert veldig gammel, den ble til lenge för krigen. Under krigen, var Tyskland den sterkeste representanten for utbyggingen av et “overvåkingssystem”, som de kalte det, men allerede da, visste de at denne teknologien kunne benyttes til å manipulere mennesker, og også “forandre” menneskers adferd.Les hele artikkelen her

DLD - Gnisten i Oslo-opprøret? Erna Solberg svinger partipisken forran alt og alle.

jaja…så langt i år har norske medier latt være å skrive om DLD demoene i Oslo.Se de skjulte opptakene her Politiet brukte tåreass mot flere hundre ungdommer, ingen av de riksdekkende tv-kanalene ei radio har rapport om hendelsen.Eit totalitært regime, eller totalirisme, er ei styreform der regimet prøver å kontrollere flest mogleg personlege, økonomiske og politiske aspekt av livet til befolkninga.

Bruk heller pengene på oss istedenfor å overvåke oss mange av oss kunne trengt nyere vannrør og bedre vannkvalitet, renere mat via subsidert økodrift, lavere arbeidstider, mindre trafikk køer og leve bort livet i , lavere hus og strømleie , barnehageplasser, uselviske legeråd, flere utebenker, billigere kollektivtilbud eller privat-transportmiddel(luft-bilen), Amerikanerne brukte i 2010, angivelig, litt i overkant av 80 milliarder (“billion”) dollar på sine hemmelige tjenester. Med et folketall på 310 millioner tilsvarer dette 258 dollar per person. Norges folketall på 4,9 millioner må investere 1.3milliarder dollar for å oppnå samme kapasitet.

Lund-rapporten (full tittel: «Dokument nr. 15 (1995-96) – Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere») ble presentert for Stortinget 28. mars 1996. Den ble utarbeidet av den såkalte Lund-kommisjonen, nedsatt 1. februar 1994 og bestående av høyesterettsdommer Ketil Lund (formann), advokat Regine Ramm Bjerke, professor og tidligere politiker Berge Furre, generalmajor Torkel Hovland og daværende likestillingsombud Ingse Stabel. Reidar T. Larsen og Vegard Holm ble også foreslått inn i kommisjonen, men dette ble avvist av et flertall på Stortinget.

Rapporten avslører en omfattende overvåkning av norske kommunister, sosialister og andre personer og grupper overvåkningstjenesten anså for å representere en trussel mot rikets sikkerhet under den kalde krigen. Den kritiserer flere forhold knyttet til de hemmelige tjenestene:

  • Det tette samarbeidet mellom overvåkningstjenesten og Det norske Arbeiderparti
  • Instruksstridig registrering
  • Registrering på bakgrunn av gamle forestillinger
  • Uklare myndighetsforhold

Selv om det i et vedlegg diskuteres rundt forholdet mellom overvåkningstjenestens virke og menneskerettighetene, er rammeverket som sådan ikke tema for rapporten

Rapporten viser at overvåkningen fremfor alt har konsentrert seg om Norges Kommunistiske Parti, Sosialistisk Folkeparti, Arbeidernes kommunistparti og Sosialistisk Venstreparti, samt organisasjoner som ble antatt å stå disse partiene nær, som Nei til Atomvåpen, Sambandet Norge-Sovjetunionen, Palestinakomiteen, Kvinnefronten og Solidaritetskomiteen for Vietnam. Høyreekstreme grupper er også nevnt i forhold til trusselbildet, men det fremkommer ikke noe i rapporten som tilsier at det foregikk ulovlig overvåkning av disse miljøene.kilde

Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble oppnevnt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere («Lund-rapporten»)Hele rapporten her

ALFA, eller ALPHA, er et ord som Ronald Bye hadde hört i forbindelse med "den hemmelige etterretningstjenesten i Norge. Han trodde det var navnet på den hemmelige gruppen.
Sannheten omkring ALPHA må ikke komme ut, fordi denne gruppen er “vokterene” av energier som noen mennesker naturlig har, andre naturlig tilegner seg, og igjen andre mennesker får som en fölge av bruk og eller misbruk av stoffer som klassifiseres som narkotika.
Det er også kjent at CIA og andre “Agencies” er nettopp de som importerer narkotika og får den distribuert. Norge er veldig interressant i så måte, siden de prismessig kan få mye for narkotikaen i Norge. Såkalte “safe-houses” har tradisjonelt blitt benyttet til salg av narkotika, og også som et senter for å få knyttet brukerene og misbrukerene opp i den såkalte Matrixen.

Dette igjen er knyttet opp mot at mennesker er åndelige vesener med et fantastisk potensiale. Men det er farlig hvis menneskene får vite noe om dette. Derfor er det opprettet “ALPHA-team” i de fleste vestlige land som har som oppgave å tilknytte disse menneskene som har hatt “målbare utslag” av bevisstheten.Les mer her

Rikets tilstand – Kappløpet om hjernen (1/2)se dokumentaren her

Norge ved kanten av stupet?Filmen America Freedom to Fascism kom ut tidligere i år hvor vi ser at USA er i ferd med å bli avsluttet som nasjon og diktaturet innføres.. hva skjer her hjemme?se her

Per Aslak Erstresvaag holder foredrag om makten bak makten
SE FOREDRAGET HER

Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre KJØP BOKA HER

NRK og “Hestkuken fra Hemnes”.

Dette er tittelen på en radiodokumentar Espen Toresen har laget for NRK P2.
I forbindelse med opptakene så ble Toresen utsatt for en meget ublid episode inne i Rana Blads lokaler. Sjefsredaktør Kirsti Nielsen blir intervjuet og spurt om hvorledes det står til med ytringsfrihetens kår i RB. Dette spørsmål stresser tydeligvis Kirsti Nielsen. Det fører til at lydnivået på en noe opphisset sjefsredaktør tiltar i en slik styrke at avisens mannlige nyhetsredaktør ankommer uanmodet og meddeler kort, og ikke til å misforstå, at intervjuet er over. Toresen blir ”kastet” på dør med ordene ”KEM FAEN E DU, REIS TIL HELVETE”.Les her

Lytt til Radio Dokumentaren fra NRK HER

Les hele saken her, hvordan Rana Blad spilte en negativ rolle da Terra-kommunene spilte bort sine millioner på børs til rike jøder.
Lokal politiker og anarkist samt demokrati forkjemperen Øystein Meier Johanessen sendte skriftlige brev til Rana Blad og ba dem sjekke opp saken, han ble latterligjort men en journalist tok han seriøs og vant deretter skup prisen for å synligjøre saken.
Rana Blad angrepet med surstrømning og 12 høner og en hane"Les her

Stort sett kan vi si at en av Samfunnspartiets viktigste oppgaver er å avsløre hva som skjuler seg bak de forgylte fasader innafor etablishmentets makthierarki.
Samfunnspartiet er et norsk anarkistisk politisk parti grunnlagt i 1985 av Øystein M. Johannessen. Paritet bygger humanismens idealer.

Partiet har stilt lister ved en rekke valg og er registrert i partiregisteret.

Les mer om partiet på hjemmesiden her

Litt om kameraderi, snobberi og korrupsjonskultur
Altfor mange byer og kommuner i Norge styres i realiteten av ”klikker” som står langt utenfor lokaldemokratiets kontroll. Disse ”maktklikker” kan være forskjellig sammensatt, men de har alle til felles at de fremmer kameraderi og korrupsjonskultur. Som eksempler kan trekkes fram Mo i Rana og Narvik i Nordland. Disse byene har hatt lovlig valgte kommuenstyrer, men har likevel vært styrt av et klikkvesen som tydeligvis ikke har vært underlagt demokratiets kontroll.Les her

Den brutale sannheten om norsk landbruk og matproduksjon. Inneholder sterke scener og kvalmende nasjonalromantikk.
Visste du at norsk benmel, som vi ikke tør å bruke som fôr i Norge på grunn av kugalskapen, nå skipes til Bangladesh?
Visste du at Tine bruker barnepsykologer for å selge produkter til barna dine?
Visste du at gris spiser gris i Norge, mens det er forbudt i EU?
Visste du at de ansvarlige i samvirkekonsernene ikke vil at du skal vite noe om dette?
se den her