Viser arkivet for stikkord på

Hæstkuken som fikk rett

Vel­strig­le­te fi­nans­folk i Ter­ra over­tal­te alle i Hem­nes kom­mu­ne, unn­tatt Øy­stein Mei­er Jo­han­ne­sen. Han tenk­te «fan­ken»!

Al­vors­mann med lang farts­tid fra po­li­tisk tea­ter: – Ser man det røde jak­ke­mer­ket på bil­det? Det er Ar­bei­der­par­ti­ets «alle skal med». Men had­de ord­fø­re­ren in­for­mert før val­get om hva han gjor­de, vil­le ikke folk i Hem­nes stemt Ar­bei­der­par­ti­et, sier Øy­stein Mey­er Jo­han­nes­sen fra Samfunnspartiet.

  1. Det­te er sa­ken
    – Etter at kommunestyret 21. juni i år hadde behandlet spørsmålet om båndtvang, kom saken om å investere kraftpenger i fond hos Citibank. Hva tenkte du da?

– Jeg følger med på børsnytt og sånt på tv, og vet jo at det berører oss når det går godt eller dårlig borti USA. Møtet var på en tirsdag. Da jeg fikk papirene en stund før, tenkte jeg «fanken» og ringte Rana Blad.

– De var ikke interessert?

– Rana Blad satte mildt sagt ikke sin beste mann på jobben, og da ble det ikke noe. Men så har de da også alltid vært klakører for AP-eliten i Rana og Hemnes. Hadde Rana Blad gjort jobben sin i sommer, slik Finansavisen gjorde nå, ville verken Rana, Hattfjelldal eller Hemnes kommune engang ha tatt i de amerikanske papirene.

– Jeg er veldig ivrig etter å høre mer om din enestående bakgrunn som leder av Samfunnspartiet, attentatmann og bilbrenner, men vi får holde oss til saken litt til: Hvordan reagerte rådmann og økonomisjef på din advarsel?

kjell idar juvik ordfører

– Før vi gikk inn på møtet, spurte ordføreren hva i all verden jeg hadde sagt til Rana Blad, for han var blitt oppringt og fått min advarsel lest opp. Jeg sa bare at jeg hadde formidlet det som sto svart på hvitt i sakspapirene. At Hemnes ville plassere pengene på amerikanske børser, i sommer – med den uroen som allerede da var.

– Vi leste akkurat i avisene at politikerne ikke var blitt advart?

– Det er ikke riktig som det ble sagt i nyhetene torsdag at vi ikke fikk informasjon. Vi fikk den på engelsk. Men tenk deg å legge frem et prospekt som krever høyskoleengelsk, minst, og som du ikke skjønner om du har gymnas eller om du har universitetsutdannelse i litteratur.

– Språket i prospektet er komplett kaudervelsk, rimbereidsk og oblidorsk: «Vi innfrir nullkupongswappen i DnB og gjør denne om til bullet. Nullkupongswappen løper med referanse i 3 mnd nibor direkte!»

– Bare ordene fikk meg til å innse at dette er uforståelig. Noen av oss ba om å få det bedre forklart. Men da skal jeg si deg, du, at da fikk vi beskjed. Her var verken renterisiko eller valutarisiko, sa økonomisjefen og rådmannen. Da ba jeg om protokolltilførsel.

– Protokolltilførsler er interessante. Det er det dypeste alvor i dem. Hvis det ikke blir rutine.

– Ja, men nå ville jeg bare det skulle stå at jeg mente det var betydelig risiko. Jeg hadde bitt meg merke i at det sto at disse fondene historisk sett hadde gått bra, men det går ikke for en kommune å forholde seg til historiske data. Her er det fremtiden det dreier seg om, og alle vet jo at nedgangen kommer uanmeldt. Det er selve risken.

– Var det noen fra Terra der?

tidl rådmann i hemnes frits bakken

– Nei, men de hadde snakket med rådmannen og økonomisjefen først.

– Terra virker jo som en jordnær organisasjon, eid av små sparebanker.

– Jeg tror jeg var skeptisk allerede på grunn av navnet.

– Vi må få satt deg i en sammenheng: De fleste demonstranter setter fyr på andres biler. Du har to ganger satt fyr på din egen?

– Den ene gangen var det i protest mot Israels behandling av palestinerne. Den andre gangen var det mot loven om motorferdsel i utmark, snøskuterforbudet, blant annet.

– Men internasjonalt tenner man på andres biler?

– Ordføreren tok det opp i kommunestyret, og oppfordret meg til å trekke meg som kommunestyrerepresentant fordi jeg hadde påført kommunen en utgift på 10 000 kroner til brannutrykning.

Men jeg hadde snakket med brannsjefen på forhånd og avtalt at de kunne ta det som en brannøvelse. Så der sparte de penger. Mon tro hva ordføreren mener han selv bør gjøre nå, når han har brent av 100, i verste fall 800 millioner?

– Rikspolitisk er du kjent som en narr og en klovn. Denne gangen er det narren som har rett.

– Ja, jeg er blitt fremstilt som en narr, en klovn og en hæstkuk, men da jeg satte 22 sauehoder på stang fremfor kommunestyresalen …

– Du reiste nidstang?

– Som den første siden Egil Skallagrimsson, og sauehodene sto på stang i ren frustrasjon over at Rana Blad ikke så dumheten hos politikerne. Og at de i barnslig trass ikke ville høre på noe jeg tok opp. Nå ser de hvor dyr den barnslige trassen er.

– Er du skadefro?

– Nei. Jeg innrømmer at da vi lå an til å tape en ti-femten millioner kroner aksepterte jeg det som kostnader til en lærepenge for dem, og jeg nøt nok gleden av å ha sett riktig. Men når det nå er snakk om 80 millioner, da blir jeg deprimert. Jeg kan gråte av det. Vi snakker i verste fall om at mellom 100 og 200 arbeidsplasser i Hemnes kommune kan ryke, og da kan de skyte en hvit pinn etter drømmen om at Hemnes skal bli en attraktiv kommune å flytte til.

– Hvor mange jobber i kommunen?

– 500. Det som har skjedd vil uansett gå ut over helsestell, barnehage og så videre. Men kultursjefen gjør det meg ikke noe om vi mister. Jeg har allerede gått inn for at vi trenger en krisepsykiater i stedet.

– Jaha?

– Kultursjefen er en gallionsfigur. Det vi har her lager folk selv.

– Det er en fin jazzfestival på Hemnesberget?

– Ja, og ikke bare den. Men kultursjefen har aldri vært noen nødvendighet. Derimot er behovet for en psykiater alvorlig til stede. Og nå er det jo nesten morsomt i hvilken grad vi trenger det.

– Nå har det vel gått så lang tid at vi kan få hele historien om det du ikke har på cv-en, din ungdomssynd, attentatet på Majorstua i Oslo?

– Det var i 1985. Vi i Samfunnspartiet samlet underskrifter foran valget og var forbanna på Dagbladet hvor jeg ble kalt en tulling. Jeg ringte journalisten Arne O. Holm, men han var bare arrogant, og laget ikke engang en notis om at vi jobbet seriøst.

– Da ble det politisk teater?

– Jeg fór over til VG, kom i kontakt med Stein Kåre Kristiansen og Per Norvik, og fristet med at nå skulle vi lure Dagbladet, mens VG skulle få den korrekte versjonen. Men VG sa nei til å ha en mann i hekken.

– Det ble action likevel?

– Jeg holdt en kopp opp foran munnen.

– Hvorfor det?

– Da høres det sånn ut når jeg snakker i telefonen. [Svært skummelt.] Jeg fikk Per Bangsund på tråden, han var nynazistjeger i Dagbladet, og jeg sa han skulle stille klokken 19.00 på spisestedet Den Gamle Major. Da klokken ble syv kom en kar gående over gangfeltet i Kirkeveien. Vi kom i bil, og to av oss hoppet ut med finlandshetter og hagle og skøyt fotgjengeren. «Liket» hev vi i bagasjerommet, og jeg husker jeg helte bensin på asfalten og tente på. Så kjørte vi tilbake i feil kjøreretning og parkerte i Suhms gate.

– Dette, forstår vi, var i frustrasjon over ikke engang å bli verdiget en notis?

– Ja. 200 politifolk ble tilkalt, på overtid.

– Og Tor Erling Staff har siden vært din advokat og førstemann på Samfunnspartiets liste?

– Staff har vært en kjempemann. Han sto øverst på lista vår i år også. Og han støtter nå min anmeldelse av ordføreren i Hemnes.

– Han har gitt deg en interessant attest?

– Det var i forbindelse med at lensmannen, som selv var ordførerkandidat, beslagla en tekst, mine ord, under en demonstrasjon. Da ble Staff forbannet og skrev følgende: «Øystein Meier Johannessen er utradisjonell i valg av virkemidler, men sterkt seriøs i sin politiske målsetting. Han er en politiker enhver burde ønske seg som folkevalgt, og som myndighetsorganer burde akseptere og gi et visst spillerom i sitt arbeid med å skape oppmerksomhet omkring samtidens vesentligste spørsmål.»

– Jeg har forsøkt å forstå Samfunnspartiet. Er det i slekt med mellomkrigstidens Samfundsparti?

– Ja, bestefar var brochmannianer. Det vi har felles er i alle fall en skepsis til børskapitalen.

– Og med tanke på ressurser, lurer jeg på om du er en vaskekte georgist? At fellesskapet skal ha grunnrenten, inntektene fra naturressursene?

– Det kan være en tråd. Jeg satte opp nidstang foran Stortinget mot Løvenskiold i Nordmarka, men det verste er fiskeriminister Ludvigsens stupide tildeling av fiskeressursene til noen få familier. Og kjenner du historien om hvordan Statskog har gitt fallrettighetene i gave til Øijord og Aanes? Uten anbudsrunde. Der har du en sak.

– Jeg tør i hvert fall ikke la være å nevne det. Tilbake til ukens sak: Hva har du anmeldt ordfører Juvik for?

– Brudd på kommuneloven for at han utbetalte 13 millioner i garanti til Terra. Slike beløp må godkjennes av kommunestyret. Dessuten er det valgfusk, for hadde velgerne visst at han hadde spilt bort slike beløp ville valgresultatet blitt et annet. Det er Watergate, dette. I Hemnes.

Publisert 23. november 2007 http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20071123/OAKTUELT/711230001

Samfunnnspartiets hjemmeside http://www.samfunnspartiet.info/?p=27#more-27

Hva er en Nidstang………. http://no.wikipedia.org/wiki/Nidstang

http://www.kvasir.no/alle?q=samfunnspartiet&partnerid=ABCstartsiden&source=startsiden.no

Ad.den politiske fangen Synnøve Fjellbakk Taftø

Synnøve Fjellbakk Taftø er en ener, ikke korrupt som mange av hennes motstandere er. Hun er redelig og sannferdig i all sin fremferd.-Og med hennes sannferdige ytringer og hennes intellekt, ble hun “farlig” for EU-tilhengere.

Ad.den politiske fangen Synnøve Fjellbakk Taftø

Statsminister Kjell Magne Bondevik,Statsministerens kontor,Akersgt. 42, postboks 8001 Dep,0030 Oslo,(tlf. nr. 22 24 90 90).

I går mottok vi et brev datert 8. mars d.å. fra Det Kongelige Justis- og Politidepartement med følgende overskrift: “Vedr. innbringelse av politiske fanger på politibudsjettet”.

At vi har hatt og har politiske fanger her i landet, ja, det er noe vi har visst meget lenge, men det som er det unike nå, – det er at landets Justisdepartement n å faktisk innrømmer det.

Synnøve Fjellbakk Taftø er en slik politisk fange! Medio februar d.å. ble hun tvangsinnlagt på Nordland Psykiatriske Sykehus hos fangevoktdirektøren v/NPS, Atle Aas! Dette var hennes 4. tvangsinnleggelse! Den varte i ca. 14 dager, og i dag er hun ute igjen. Fra sin bakgrunn i det diplomatiske korps gjennom ca. 15 år, og hvor hun på 90-tallet fikk avskjed i unåde p.g.a. at hun ytret seg sannferdig om myndighetene og de politiske myndighetspersonene, og som det igjen for enkelte selvsagt var svært lite flatterende for!

Hvorfor hennes 4. tvangsinnleggelse nå? Jo, Synnøve hadde proklamert at hun ville ytre seg om generelle overgrep i Norge, foretatt med myndighetenes velsignelse! Dette skulle skje i Geneve direkte til Torturkommisjonen og direkte til WHO. Dette tåltes ikke, – og veien til Nordland Psykiatriske var ikke lang, og det var med bistand fra politiet!

Som det psykiatriske offer Arnold Juklerøds nærmeste pårørende, vil jeg nevne ham som kansje den mest kjente politiske fangen i Norge i nyere tid, – kjent ikke bare i Norge, men faktisk i hele verden, (undertegnede har med egne øyne sett brev poststemplet i Sør-Afrika og adressert som sådan, “Til Juklerud i Norge” og som kom fram til brakka på Gaustad, – Juklerøds bopel de siste 3,5 år av sitt liv).

Juklerøds advokat, advokat Knut Rognlien, skrev i en pressemelding fra 7. september 1995 bl.a., sitat begynner: “Den person som protesterte og holdt seg til loven, ble ikke tatt alvorlig, men utdefinert som psykiatrisk tilfelle. Dette bestyrker mistanken om at psykiatrien også i Norge er blitt brukt på politisk grunnlag overfor opposisjonelle og annerledes tenkende”, sitat slutt.

Synnøve Fjellbakk Taftø er en ener, ikke korrupt som mange av hennes motstandere er. Hun er redelig og sannferdig i all sin fremferd. Og med hennes sannferdige ytringer og hennes intellekt, ble hun “farlig” for d’herrer som ønsket Norge inn i EU og for de som forhandlet fram EØS-avtalene, – da særlig hva gjaldt fiskerispørsmålene, – som stod hennes hjerte nærmest!

Pr. idag koker det på kysten blant fiskeribefolkningen over det horrible som myndighetene i g j e n har gjort mot Synnøve! Og de av myndighetene som min kone og undertegnede har vært i kontakt med enten pr. brev eller telefon eller begge deler, så som Helseminister, Justisminister, folk i Utenriksdepartementet, folk hos Regjeringsadvokaten osv. osv., virker det som om det er en litt heller nervøs stemning, (våre opplevelser).

Inntil jeg begynte å arbeide med overgrep i psykiatrien, sommeren 1992, hadde jeg ennå min barnetro i behold: I vårt land forekommer det ingen kobling mellom politikk, psykiatri og rettsvesen. Skulle det forekomme enkeltstående overtramp, så har vi da domstoler som vet å beskytte sine borgere, som lar alle saker bli “fullkomment opplyst”, som det heter. Våre politikere er ikke korrupte. Legger du bevisene på bordet, så tar de straks affære. De dekker ikke over og fortier ikke lovbrudd hos myndigheter og rettsinstanser, men er rettsstatens og demokratiets fremste beskyttere.

- Ja, vi vil gjerne tro det er slik. Vi vil tro oss beskyttet av rettsstaten og demokratiet. Og av offentligheten, den frie presse. Dersom noen gidder å lese, da. Dersom noen våger å trykke.

Men vi har lært: Politikere, psykiatere og domstolene forblir i disse spørsmål en uheldig treenighet, en treenighet vi godt kan være foruten når treenigheten blir brukt som vi har sett i Juklerød- og Taftøsaken!

Alle illusjoner mistet jeg relativt fort. Og da Juklerødsaken var oppe i Stortinget 31. mai 1996 og det skulle stemmes over om det skulle nedsettes en offentlig granskningskommisjon, stemte bl.a. a l l e Kr.f’ere nei, (av de som var tilstede – 7 (syv) stk.) og disse var: V. Svarstad Haugland, A. Næss, K. M. Bondevik, M. Aukan, H. Frafjord Johnson, O. T. Lånke og O. Holten.

Og jeg glemmer ikke den delegasjon som en tidlig vårdag 1995 var nede i Tyrkia for å besøke den politske samvittighetsfangen Zana. Det var Dem statsminister, Kirsten Kolle Grøndahl, Anne Enger Lahnstein og Kaci Kullmann Five. Jeg så fru Five gråte på TV over hva hun hadde fått oppleve med møtet med Zana, men dette var tydeligvis glemt av den samme fru Five stemte nei sammen med Dem statminister når det gjaldt granskning av Juklerødsaken.

Om det gjorde inntrykk på fru Five og Dem statsminister da Juklerød døde 25. januar 1996 etter ca. 25 års tortur på Gaustad, vet jeg ikke. Jeg regner med at dette gikk smertefritt for dere begge (leses: alle politikere). Men en ting er sikkert, – psykiaterne tok livet av Juklerød!

Si meg Bondevik! – og vær ærlig nå! Hvorfor skal det være så langt mellom liv å lære! Du forkynner det kristne budskap, og skjønn meg rett: Det har jeg ikke noe imot, tvert om! Men det jeg har noe i mot er at du ikke lever etter det du forkynner! – hvertfall ikke overfor personer som stiller ubehagelige spørsmål til myndighetene og som blir diagnostisert for at de samme personene ikke skal ha således injurierende kraft.

Dette bør du få satt en stopper for!

I mai d.å. skal de nye psykiatrilovene antageligvis vedtas. Jeg er skremt over hva som ligger på bordet som utkast pr. idag!

Juklerød er død! Synnøve lever – en ressursperson som bør bli tatt på alvor! Hennes diagnose bør du være mann for blir slettet Bondevik, du har n o k makt til det! Synnøve kan i mange år ennå yte landet Norge en uvurderlig arbeidskraft!

Jeg avventer svar statsminister! og jeg ønsker å møte deg sammen med Synnøve Fjellbakk Taftø og min kone Velaug! Dette må skje primo uke nr. 11, fra mandag den 15. mars osv. hvis Synnøve Fjellbakk Taftø skal ha anledning til å delta. Hvis ikke må det bli kun min kone og undertegnede, og vi er relativt meget fleksible!

Med vennlig hilsen

Thore Lie

vedlegg: Justisdepartementets brev av 8.3. d.å.
kopi: helseministeren Dagfinn Høybråten,
fungerende justisministeren,regjeringsadvokaten Bård Tender,byråsjef i UD Knut Langeland,
rådgiver i UD Helge Elster og

VIKTIG VIKTIG VIKTIG LES OG SE GJENNOM DE ANDRE SAKENE OM Synøve Fjellbakk Taftø
Grunnloven
Fjellbakk Taftø sier videre til FME i brev datert 02.01.2006:
“Når det gjelder bakgrunnen for at Grunnloven ble satt til side, så er det et lite kjent faktum at Norge juridisk sett
var okkupert av de allierte i tiden 8. Mai 1945 – 13. Desember 1945. I denne tiden ble Norge ikke styrt av den første
regjeringen Gerhardsen, men av allierte propagandaeksperter, de fleste av jødisk herkomst, som ga ordrer til de
spesialutplukkede departementsrådene i hvert enkelt departement om hva som skulle gjøres. Det var disse
propagandaekspertene som stod bak både Krigsbarnutvalget og de grunnlovsstridige provisoriske anordningene
som har utgjort “grunnlaget” for norsk rett etter krigen, ikke den såalte hjemmefronten, men det var jeg ikke klar
over i 1989.”kilde https://nb.xiandos.info/Brev_til_Statsministeren_fra_Thore_Lie_datert_11.03.99

Kvinnen som avslører Den Norske Stat,bit for bit http://www.nettby.no/community/article.php?id=2474625&community_id=1164282
ideer om sannhet av;Synøve Fjellbakk Taftø http://www.nettby.no/community/article.php?id=2471405&community_id=1173873
Norsnes beretning Hennes siste og avslørende bok,Dette er sprengstoff……….Kjøp den i bokform eller motta den gratis som e-bok hos meg,carlrydsaa@hotmail.com

Her er linken til torrenten jeg nettop lasta opp
http://thepiratebay.org/torrent/4934411 Eller prøv denne http://www.torrentreactor.net/torrents/3125499/Nornens-Beretning

Jeg selger også boka hennes + sender den gratis som e-bok på mail

Her er fortsettelsen og Del 2 av Norsnes beretning Skrevet av Synnøve Fjellbakk Taftø

43

adgangen til å få tilbake statsborgerskapet for tyskgifte
kvinner som flyttet tilbake til Norge. For meg var dette
langtfra nok, jeg lette etter de ansvarlige for den famøse
provisoriske anordningen. Men Stein Rognlien i
Justisdepartementet nektet meg å få forarbeidene. Jeg visste
at Norge formelt var under alliert okkupasjon i tiden 8. mai
til 13. desember 1945 og mistenkte at anordningen var et
forsøk fra okkupasjonsmakten på å endre norsk rett i strid
med Landkrigsreglementet. Men som jeg skriver i
Skjoldmøysagaen: Min anmodning om å få se forarbeidene
ble avslått av Kongen i Statsråd. Tilfeldigvis kom Einar
Høgetveit på tjenestereise til Geneve og jeg inviterte han
hjem til meg. På diplomatisk vis brakte jeg saken på bane og
Høgetveit var straks med. «Ja, Stein Rognlien vokter på disse
dokumentene som om det gjaldt edelstener, men jeg vet hvor
han har dem,» sa han. Han lovet å skaffe meg kopi, og det
gjorde han. Ikke mange dagene etter sto jeg med bevis i
hendene for at Jens Chr Hauge og Einar Gerhardsen forledet
Kong Haakon 7. til et langt verre statskupp enn Vidkun
Quislings hjelpeløse radiokupp fem år tidligere. Den famøse
provisoriske anordningen er offentliggjort på nettstedet
landsforraderi, men jeg arbeider fortsatt med det mål for øye
at de som ble rammet av den rettsstridige forordningen eller
deres etterkommere skal få en pengemessig erstatning fra den
norske stat.

I forbindelse med mediaoppmerksomhet omkring tyskerbrudsaken
ble jeg kontaktet av Krigsbarnforbundet Atlantic
som hadde dokumentasjon på at det i norske arkiver fantes et
dokument som hette Innstilling fra Krigsbarnutvalget. Jeg
hadde ingen anelse om hva dette dokumentet inneholdt, men
tok en telefon til Riksarkivet og bestilte dokumentet til fremleggelse
den påfølgende lørdag. Etter hvert som jeg leste ble

44
jeg mer og mer sjokkert, men uten å fortrekke en mine
bestilte jeg kopi av hele dokumentet. Det kostet en god slump
penger, men dokumentet var verdt det. Etter å ha kopiert det i
et gitt antall eksemplarer, tillyste vi pressekonferanse. Det
kom bare tre journalister, men de var til gjengjeld fra NTB,
NRK og Bergens Tidende. Godbiten vi kunne servere var
bevis for at Jens Chr Hauge hadde gjennomgått dokumentet
og rettet det med sin egen hånd-skrift. For min egen del var
det kanskje av enda større interesse at jeg støtte på navnet
Ørnulf Ødegård igjen, og gjennom hans uttalelse fikk et
innblikk i psyken til denne oppfinneren av Mengelemetoden
for sterilisering av intetanende kvinner.

Det ble en voldsom mediaoppmerksomhet omkring Krigsbarnutvalgets
innstilling og krigsbarn i nord og sør rettet
ryggen og organiserte seg i foreninger og lag. Til slutt måtte
staten innrømme sitt ansvar, og krigsbarn fikk utbetalt en
symbolsk erstatning, jeg husker ikke om det var ti eller tjue
tusen kroner hver.

”Kunsten å skyte ned stjerner”&HAARP-prosjektet.

”Kunsten å skyte ned stjerner”. Dette kapittelet handler om tre norske enere som ble oppsagt fra jobben, forfulgt av det norske rettsvesen og forsøkt tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling nettopp pga. deres verdifulle bidrag til det norske samfunnet. Deres historier er imidlertid for lange og komplekse til å gi utfyllende sammendrag av her. Den første stjernen er ingeniøren Magnus B. Aase, som hadde meget ansvarsfulle stillinger i den statseide bedriften Kongsberg Våpenfabrikk (KV), som var i virksomhet fra 1814 til 1987. Aase oppdaget i 1975 at KV drev med ulovlig eksport av teknologi til øst-europeiske land. Dette var et brudd på COCOM-regelverket som NATO-landene hadde underlagt seg, og som regulerte vestblokkens salg av strategiske varer, tjenester og teknologi til kommuniststatene.

Det viste seg at KV var løpegutt for CIA, som prøvde å få bevilget høyere offentlige budsjetter til seg selv ved å overdrive trusselbildet av fiendens tekniske know-how. Det interessante her er at POT identifiserte seg med kjeltringsiden, CIA og KV. Det var Aase som POT var ute etter, og som de brukte ressurser på å overvåke. KV ble avviklet i 1987 fordi fortsatte brudd på COCOM-regelverket til slutt ble avslørt i en offentlig kontroll. Magnus B. Aase holdt et foredrag om saken på Varslerseminaret i Oslo i november 2006, som kan ses her [Veoh-video; 30 min].

Den andre stjernen er elektroingeniør, oppfinner og idealist Einar Langset, som i 15 år har hatt toppjobber innen oljeindustrien i Nordsjøen og på land. Hans store forbrytelse mot det norske samfunn var at han tok verdenspatent på en oppfinnelse som gjør det mulig å utvinne geotermisk energi fra forlatte, tomme borehull som Norge har overflod av. Han ble da betraktet som en trussel mot de norske oljeinteresser, hvilket resulterte i at han to ganger ble arrestert i arbeidstiden og tvangsinnlagt på psykiatriske avdelinger (i 1994 og 1996). Han har aldri fått forklaring på tvangsinnleggelsene.

Den tredje stjernen var Eirik Finne, arkitekt, ingeniør og brannekspert. Hans helteinnsats begynte i 1958 da han som øverste brannekspert for Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) fikk i oppdrag å finne årsaken til to husbranner. Han fant og rapporterte årsaken, som var de såkalte ”ventilerte tak” som fungerte som brannfelle. Problemet var at denne takkonstruk­sjonen var selve juvelen i NBIs skrytepakke. NBI hadde konstruert disse brannfellene og sto som faglig garantist. Da ledelsen i NBI valgte å ignorere Finnes oppdagelse av årsaken og prøvde å fryse ham ut, prøvde han å varsle myndighetene. Han brukte over tyve år på å påkalle myndig­hetenes reaksjon, og i denne tiden gikk nærmere 1000 menneskeliv tapt pga. de ventilerte takene. Som eksempler på mer kjente tilfeller kan nevnes brannene som oppsto i Colosseum kino i 1963, i Sandnessjøen Sykehjem og i Gullhella Pleiehjem i 1979, og de tolv rekkebolig­husene på Furuset i Oslo som brant ned den 21. mars 1998. Den takken han fikk for sin varslerrolle nådde sitt klimaks i 1979 da myndighetene, anført av stortingspresident Guttorm Hansen, forsøkte å få ham tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. Eirik Finne døde i 2002, 82 år gammel.

HAARP-prosjektet. Ertresvåg skriver om Norges deltagelse i HAARP-prosjektet, og mener at militæret (eller myndighetene) her på ny klamrer seg rundt beinet til ”Big Daddy” i eksperimenter med mennesker og naturen som ikke bare må være meget farlige, men hvis langsiktige konsekvenser vi er fullstendig uvitende om. Ertresvåg skriver at basestasjonene i Norge som fysisk deltar i HAARP-prosjektet er:
  • Globus 2-radaren i Vardø (eid av amerikanerne);
  • det internasjonale EISCAT-anlegget på Ramfjordmoen ved Tromsø (info);
  • NATO-anlegget i Verdal (som de lokale myndigheter hevder overhodet ikke er i drift!),
  • radarstasjonen på Sognefjell i Sogn og Fjordane.

Deler av befolkningene rundt disse stasjonene føler seg som prøvekaniner for merkelige stråleeksperimenter. Ertresvåg nevner at besetningen ombord på det militære etterretnings­fartøyet Kvikk (som var ombygd med spesielle og sterke antenner og radarutstyr) skal ha blitt foreldre til et uvanlig høyt antall vanskapte nyfødte barn. Besetningen kom imidlertid ingen vei juridisk sett da det var umulig for dem å bevise noen sammenheng. Den internasjonale faglitteraturen argumen­terer for at HAARP foruten vær-modifikasjon også dreier seg om miljø-modifikasjon og MindControl. Maarit M. Hanssen har nylig gitt ut den første norske boken om HAARP, Tors hammer. Geofysiske våpen, en realitet eller science fiction? (Kolofon, 2008). Tre av hennes venner har forøvrig blitt tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus pga. innlegg og artikler som de har skrevet som belyser NWO-konspirasjoner.

Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre

KILDE http://www.rolfkenneth.no/NWO_review_Ertresvaag-2008.html