Viser arkivet for stikkord sovende

Den norske journalistikkens bunnløse fall& Debunker-kobbelet rundt foreningen SKEPSIS aktiveres.

Den norske journalistikkens bunnløse fall. Ertresvåg mener at det var på 1970-tallet at den norske journalistikkens kvalitative forfall begynte, og at dette var knyttet til diverse kampanjer som prøvde å løsrive pressen fra de politiske partiene. Den norske journalistikkens kvalitative fall er et fall fra samfunnsansvar med fokus på vesentligheter til en orgie i anti-intellektualisme, konsumerisme, trivialiteter, irrelevans, sludder og sladder. Journalistene har blitt dumme og naive tjenere for Establishment-direktiver som de ikke en gang stiller spørsmål ved. Det aller siste norske journalister ønsker å diskutere, er deres eget forfall. Dette forfall er deres sterkeste tabu-emne.

Debunker-kobbelet rundt foreningen SKEPSIS aktiveres. Et av de siste kapitlene i SOV, mitt lille Norge er viet media-verdenens sensurerende reaksjoner på hans forrige bok, Makten bak makten. Hele debunker-kobbelet rundt foreningen SKEPSIS ble sluppet løs og aktivert. Mandatet til SKEPSIS er å forsvare det politiske og det vitenskapelige Establishment mot alle former for konspirasjonsanklager, samt å forsvare scientisme. Deres enkle standardrespons er å hevde at det egentlig ikke finnes (store) konspirasjoner i denne verden, påstander om denslags er kun et resultat av paranoia. Frontpersonene i SKEPSIS prøver å fremstille seg som eksperter på de ”sosiologiske” og ”psykoanalytiske” aspekter ved denne ”paranoia”, en ”ekspertise” de så uttrykker gjennom hundrevis av avisinnlegg og artikler, samt et par bøker.

Erik Tunstad

stiftet den norske Skepsis, som er tilknyttet det internasjonale CSICOP-nettverket som CIA-sponsede Carl Sagan (1934-1996) var medstifter av. Tunstad arbeider som fagredaktør i forskning.no, og er programleder av Verdt å vite (NRK P2). Tunstads faglige nivå kan bl.a. studeres i det pubertale 911-innlegget ”Ekstreme synspunkter, ja”, hvor han hevder at det ikke ”finnes saklig grunn til å trekke den såkalte offisielle versjonen i tvil”. Innlegget ligger fortsatt på web-basen til forskning.no. Styret i forskning.no nekter å kommentere saken. Skepsis fungerer i praksis som et NWO-organ, sponset eller ikke.

Det synes som om de norske Establishment-styrte media, inkludert den ”venstreradikale” avisen Klassekampen, har inngått et uformelt samarbeid med Skepsis. Når ubehagelige konspirasjonsanklager kommer frem i søkelyset, som er litt for store til at de enkelte media-institusjoner selv føler seg kompetent til å avvise dem, ringer de opp ansvarlig redaktør for Skepsis, Asbjørn Dyrendal

, og betaler ham antagelig et par 50-lapper for at han skal komme med litt generell eller spesifikk debunk. Ertresvåg harselerer over den primitive sensuren og debunk som ble prøvd iverksatt mot ham, bl.a. gjennom NRK, Morgenbladet, Klassekampen og Erik Tunstads forskning.no. Ertresvåg skriver:

”Angrepene [på boken] ble i seg selv et slags speilbilde på litt av den virkelighet boken prøvde å beskrive. Counterproductive er amerikanernes ord for slik mislykket innsats.”

En av dem som prøvde seg med billig debunk, var Skepsis-vennen

Øystein Sørensen, som siden 1996 har vært professor i moderne historie ved Historisk Institutt, UiO. I august 2007 fikk han utgitt boken Den store sammen­svergelsen. Historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger. Bokens uttalte hovedemne er den konspirasjons­litteratur som har basert seg på den tro at Adam Weishaupts bayerske Illuminati-orden (1776 – 1785) ikke gikk i oppløsning ca. 1785, men bare gikk under jorden for så å dukke opp i nye former, og i dag skal være mektigere enn noensinne. Personlig støtter jeg Sørensen på akkurat dette punktet, bl.a. med referanse til kapittel 3 (online) i boken til Vernon Stauffer (1875-1925), The Bavarian Illuminati in America (1918). Ertresvågs forsøk på å la New World Order-konspirasjonen utgå fra Illuminati-ordenen, fremfor å la det ha Rothschild-dynastiet som sin rot og fortsatte kjerne, overbeviser ikke meg, men vi går ikke videre på det her. Poenget er at Sørensen også prøver å avvise selve New World Order-konspirasjonen, hvilket er Ertresvågs hovedanliggende med Makten bak makten, uten å ha lest eller kjenne til den mest grunnleggende NWO-litteraturen. Sørensens uvitenhet på dette emnet har jeg dokumen­tert i min anmeldelse av hans bok (her).

kilde Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre

Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre

Innledning

. Per-Aslak Ertresvåg (f. 1931) fikk i mars 2006 utgitt den første norske boken om New World Order (NWO)-kabalen, dens historie, konspirasjoner og mål: Makten bak makten (Koloritt Forlag). Bokens Del 1 beskriver det euro-amerikanske oligarkiet – ledet av Rothschild-dynastiet i Europa og av Rockefeller-dynastiet i USA – og de viktigste NWO-institusjoner som har styrt Vestens historie de siste hundre årene. Bokens Del 2 er mer spekulativ, og består i dykk ned i diverse komplotter, trender og samfunnssymptomer som forfatteren mener at NWO-kabalen står bak. Boken har en journalistisk form, det er ingen akademisk avhandling.

Ertresvåg har i over 50 år vært pressemann. Han har bl.a. vært politisk medarbeider i VG, korrespondent i Brussel under EF-forhandlingene 1970-72, senere medlem av Korvald­regjeringens infogruppe om EF, og redaktør av Venstres Pressekontor der han startet ukeavisen Vår Fremtid. Han bygde opp og ble sjefsredaktør for den norske avdelingen av Inter Press Service (IPS). Han har utgitt flere bøker, samt forelest ved DH-skoler og universiteter i inn- og utland (Frankrike og USA).

Den 7. september 2007 holdt Per-Aslak Ertresvåg, Berit Ås, Trude Malthe Thomassen og Kari Storhaug en 911-pressekonferanse i tilknytning til Protestfestivalen i Kristiansand. I praksis besto pressekonferansen av et foredrag av David Ray Griffin, som er kjent for sine bøker der han avslører alle løgnene og unngåelsene i den offisielle versjonen av hva som skjedde den 11. september 2001. På pressekonferansen lanserte gruppen den tospråklige web-basen 911-Pressekonferansegruppen hvis Plattformdokument er det eneste web-dokument i Europa som prøver å gi en oppdatert helhetsoversikt over alle aspekter ved 911-dramaet. Berit Ås avsluttet konferansen med å si at hun ville prøve å få Griffin nominert til Nobel fredspris. David Ray Griffin og 911-bevegelsen ble nominert til Nobel fredspris 2008 (se Nominasjons­brevet og nominatorene).

I oktober 2008 kom Ertresvåg ut med boken SOV, mitt lille Norge (Koloritt Forlag). Dette er en oppfølger av Makten bak makten. Denne boken fokuserer på hvordan NWO-konspirasjonene har invadert vårt eget lille land takket være norske muldvarper i leder­posisjoner innen politikk, finans og industri. Mange kjenner til denne muldvarp-virksomheten, men er for konforme og tafatte til å ta et oppgjør med den. Pressen har for lengst druknet i trivialitetenes bunnløse brønn.

For dem som ikke bruker Internet aktivt eller leser utenlandsk litteratur, er Ertresvågs to siste bøker den eneste norske kilde til informasjon om NWO-kabalen og dens konspirasjoner.

Bokens forord er skrevet av Edvard D. Vogt, professor Emeritus ved Det juridiske fakultet, UiB, som ut fra et enkelt resonnement konkluderer at jo høyere opp i samfunnspyramidens maktelite man kommer, dess hyppige treffer man hverandre, diskuterer felles agendaer, og når konsensus om felles strategier, planer og mål. Jo høyere opp i samfunnspyramidens maktelite man kommer, dess større er sannsynligheten og naturligheten av å finne konspirasjoner av det profesjonelle slaget og av det riktig store formatet. Konspirasjoner på samfunnstoppen er således noe vi kan anta er den naturlige regel, ikke unntaket.

Ertresvåg begynner boken med sine observasjoner om hvordan Norges demokrati og velstand nå undermineres og svekkes innenfra av de norske muldvarper i leder­posisjoner innen politikk, finans og industri. Disse muldvarper fungerer i praksis som landsforrædere. Dette lands­sviket er langt alvorligere og fortjener hundre ganger mer media-oppmerksomhet og diskusjon enn det som oppsto rundt den døve og isolerte 80-åringen Knut Hamsun. Men pressen har gått tabloid, og det norske folk ”morer seg til døde” med underholdnings­programmer. I Norge begynte undermineringen av Norges suverenitet med Gro Harlem Brundtland.

Pressen skriver i beste fall vagt og diffust om ”globalisering” som om dette er en naturlov. Sjeldent blir det presisert at det egentlige emnet er hvordan eliten presser frem globalisering av nyliberalismen. Sjeldent blir det problematisert at nyliberalistisk politikk i sin essens går på bekostning av det nasjonale demokratiet og den offentlige velstand, eller at 80 % av befolk­ningen (arbeiderklassen og middelklassen) er denne politikkens tapere. Under denne poli­tikken ser vi en samtidig økning av fattigdommen og antall milliardærer; hvilket Susan George har påpekt i sine bøker for over tyve år siden. Selv en forening som Nei til EU greier ikke å se EU i dens rette NWO-kontekst. Der i gården ser man bare hvordan enkelte typer av norsk næringsvirksomhet trues ved implemen­tering av EU- og WTO-direktiver.

" Per-Aslak Ertresvåg: SOV, mitt lille Norge (2008) Bokanmeldelse av Rolf Kenneth Myhre ":http://www.rolfkenneth.no/NWO_review_Ertresvaag-2008.htmlwww.rolfkenneth.no/NWO_review_Ertresvaag-2008.html